Fritt frem for fotoboks-fantomet

Nettavisen melder i dag at en svenske er «tatt» i fotoboks i 212 km/t. Skjønt tatt, det er nok litt for sterkt, for det er akkurat det svensken ikke er – han slipper nemlig unna! Dette i sterk motsetning til hva politiet varslet da saken var omtalt første gang.

Fotoboksene gror frem som paddehatter landet rundt og gjør sitt – sammen med bompengebokser – til å tømme bilistenes lommebøker for det lille som er igjen etter at tanken er fylt opp. Men svensken som Nettavisen skriver om, har tydeligvis funnet en taktikk for å unngå farts-skatten. Og han lykkes dessuten godt med sin media-strategi for å «spre ordet". Han skal også få litt hjelp her.

Ut fra artikkelen og bildene i Nettavisen er det tydelig at fartsfantomet i dette tilfellet har dekket til ansiktet på en måte som gjør ham vanskelig identifiserbar. Uten sikker identifisering av gjerningsmannen, står politiet på bar bakke i saken – uten bevis og uten verifisert gjerningsmann. I motsetning til hva mange tror, er det nemlig personen på bildet fra fotoboksen som kan straffeforfølges. Straffansvaret ligger altså ikke på bilens eier, slik mange later til å tro, og slik politiet helst vil at alle skal tro. Det er det å kjøre for fort som er forbudt, ikke å eie bilen som brukes til dette ulovlige forehavende.

Når politiet står overfor saker som denne er de avhengige av at eieren av bilen forteller hvem det er som kjørte den på det aktuelle gjerningstidspunkt. Hvis ikke det fremkommer en forklaring fra noen om hvem det var som kjørte, er det umulig i disse tilfellene å straffeforfølge forholdet. Her er politiet helt og fullt avhengig av at gjerningspersonen eller andre avslører eller bekrefter identiteten.

Faktum er imidlertid at ingen har plikt til å forklare seg til politiet. Og ingen har plikt til å forklare seg hverken til politiet eller til retten, hvis forklaringen kan pådra vedkommende eller hans/hennes nærstående straffansvar eller tap av borgerlig aktelse. (Straffeprosessloven § 122-123). Det er derfor en frivillig sak om man overhodet ønsker å diskutere slike saker med politiet og ikke minst om man dermed vil forklare seg inn i et straffansvar. Gjerningsmannen selv har dessuten ikke plikt til å forklare sannheten om egne handlinger, om han velger å forklare seg.

Sagt med andre ord: Det kan i en viss utstrekning være frivillig om man vil la seg bøtelegge via fotoboksene.

DISCLAIMER: Advokatfirmaet JUDICIUM støtter ikke og tilskynder ikke til straffbare handlinger, ei heller forseelser og ei heller derunder fartsovertredelser.