En kontrakt definerer skriftlig det rettslige forhold mellom partene og det rettslige og faktiske (fysiske) innhold i hva det er de har avtalt. Kontrakten er noe annet (og mindre) enn partenes avtaleforhold totalt sett. Den begrenser seg til å uttrykke skriftlig det konsentrat av partenes enighet og andre relevante forhold som er nødvendig for formålet – nemlig å dokumentere enigheten. Kontrakten vil derfor 1) identifisere partene; 2) definere det rettslige forhold mellom partene, som f. eks. kjøper/selger; og 3) definere en transaksjon, som f. eks. et kjøp, eller annet rettsforhold som f. eks. et samarbeidsprosjekt.

Kontrakten er et sett med instruksjoner, som partene vedtar som bindende for seg, og som setter «reglene» for hvordan det avtalte skal gjennomføres. På samme måte som byggetegning og beskrivelse viser byggmesteren hvordan et hus skal bygges, viser kontrakten partene hvordan kontraktsforholdet skal gjennomføres. Kontrakten vil også anvise hvordan gjennomføring skal foregå hvis problemer oppstår, derunder konsekvenser av å ikke oppfylle kontrakten.

Alle kontrakter bør ha et visst minimum av grunnleggende vilkår og bestemmelser.. Nøyaktig hva dette skal være vil naturlig nok variere fra rettsforhold til rettsforhold, og det vil avhenge av i hvilken grad det foreligger tvingende eller fravikelige lovregler som kommer til anvendelse eller kan utelukkes fra anvendelse. Her er en del viktige momenter som alltid bør hensyntas:

• Fullmaktsforhold – hvilken person hos hver av partene har myndighet til å ta beslutninger i anledning kontraktsforholdet?
• Ensidige rettigheter til endring (f. eks. av leveringstidspunkt) og varslingsregler for utsettelse
• Prosedyrer og gyldighetsvilkår for endring av kontraktsvilkår og/eller for endringer i kontraktsgjenstand (spesifikasjoner)
• Særlige reklamasjonsfrister og «cut-offs» som setter grenser for den tid som kan gå før det ikke lenger kan reises særskilte krav i kontraktsforholdet eller begrenser omfanget
• Bestemmelser om når rådighet og eierskap går over fra den ene part til den andre
• Forbud mot eller vilkår for salg/overdragelse av kontraktsrettigheter
• Ansvarsbegrensninger, særlig for spesielle typer tap, derunder f. eks. følgeskader og indirekte tap
• Minimumsnivå på ikke-oppfyllelse for at det skal anses som mislighold og kvalifisere til sanksjoner; terskel før mislighold blir hevningsberettigende
• Definisjoner av eller begrensninger i sanksjoner ved ikke-oppfyllelse/mislighold, f. eks. standard-erstatning (dagbot) eller forbud mot hevning uten enighet mellom partene
• Eventuelle unntak fra eller tillempninger til fravikelige lovregler
• Partenes plikter til utenrettslig tvisteløsning, avtalevilkår om voldgift, og avtale om verneting – hvor/for hvilken domstol tvist i tilfelle skal reises

Det ligger i et kontraktsforholds natur at det er unikt – de samme parter foretar aldri den identisk samme transaksjon mer enn en gang (selv om de kan gjøre flere like handler). Derfor bør enhver kontrakt utover trivielle anskaffelser og leveranser spesifiseres i en egen kontrakt med vilkår tilpasset den aktuelle transaksjon (se eksempel her: Båtadvokatens bruktbåtkontrakt) . Selv hvor man som leverandør/bestiller benytter standard vilkår og spesifikasjoner, bør hvert kontraktsforhold vurderes nøye med henblikk på om det er behov for tilpassete vilkår. Tidene forandrer seg, og det gjør utviklingen i kontraktsforhold også. Det betaler seg alltid å få gjort en vurdering når man er i tvil.

Advokatene i Advokatfirmaet JUDICIUM har mange års erfaring med både utforming av kontrakter, oppfølgning og overvåkning av oppfyllelsen av kontrakter, og iretteføring av tvister om kontraktsforhold. Med en av våre advokater som din rådgiver kan du føle deg trygg på at de rettslige sider av dine kontraktsforhold er godt ivaretatt.