Hva er rettsmekling?

Rettsmekling ble innført som en prøveordning for få år siden, for å forsøke å løse tvister direkte mellom partene og uten full saksbehandling og dom. Det var da lang saksbehandlingstid i domstolene og vanlige sivile tvister kunne trekke ut i nærmest det uendelige. I stedet for å bemanne opp domstolene, forsøkte Staten altså med en ny ordning for å forsøke å få ned køene og dermed få ned saksbehandlingstiden. (Man kan godt si at partenes rettssikkerhet ble ofret for å spare Staten for kostnadene med å ha tilstrekkelig med dommere i forhold til antall tvister). Ved innføringen av Tvisteloven er det fokusert enda mer på gjennomføring av rettsmekling, siden erfaringene er «gode".

Hva er så denne meklingsformen? Hva går den ut på?

Rettsmekling er rett og slett en form for dommerassisterte forhandlinger. I korthet beskrevet går dette ut på at en dommer megler mellom partene og forsøker å få dem til å bli enige om et forlik i saken. Her er hva domstol.no har å fortelle om rettsmekling. Det følgende er vår versjon:

I praksis foregår rettsmekling ved at partene m/advokater først møtes sammen med dommeren, hvor hver av partene får – kort – presentere sitt syn på saken og sitt standpunkt mht. hva man vil ha. Deretter blir partene m/advokater som regel plassert i hver sine rom, hvoretter dommeren går fra det ene rom til det andre og forsøker å finne en løsning på saken. Dommeren vil da bare bringe videre til den andre part det han har fått samtykke til å si videre. Straks viktigere er at dommeren overfor hver part står fritt til å stille spørsmål og til å peke på svake sider (og sterke) ved partens sak. Man kan få svært gode a-ha opplevelser av slikt, siden dommeren selvsagt bygger sine uttalelser også på en analyse av hva han har kommunisert med den andre part.

Som oftest vil det før eller siden, nesten alltid «før", bli et spørsmål om et pengebeløp. Det står tydeligvis i standard-manuskriptet dommerne bruker at de skal spørre: «Men er ikke dette noe som en sum med penger kan ordne?» Man må derfor være fullt forberedt på at man fort ender opp med å gå ut igjen fra forhandlingene med slankere lommebok eller mindre av sitt krav enn hva man (mente at man) hadde da man gikk inn. En treffende beskrivelse er at «tegnet på et godt forlik, er at begge parter føler at det svir".

Det er også en form for «tvang» i retning av å forlikes. Så snart partene er «på gli» og begynner å nærme seg hverandres standpunkter, vil «mellomrommet» bli mindre og det vil reduseres etter hvert som først den ene og så den andre part gir mer og mer etter. Man kan kalle dette en form for «omvendt auksjon". Til slutt vil man stå igjen med et mellomrom som er så «lite» at det ikke vil være bryderiet eller pengene verd å fortsette å krangle om det i retten. Da er man nesten forpliktet til å møtes et sted imellom og være ferdig med saken. Det er dette punktet dommeren gjør alt han kan for å komme til, for da er jo saken i praksis løst.

Et meget positivt element ved rettsmekling er at det forlik/den avtale partene eventuelt kommer frem til, kan inneholde mer og gå ut på svært mye annet enn hva retten kunne ha bestemt i doms form. Partene står jo fritt til å avtale hva de vil, også om forhold utenfor saken. Derfor kan rettsmekling være ganske fleksibelt som instrument for tvisteløsning.

Et annet viktig forhold er at alle som deltar i rettsmeklingen – dommeren, partene og advokatene – har full taushetsplikt om hva som foregår i forhandlingene. Hva som sies eller eventuelt innrømmes eller diskuteres, kan ikke brukes på noen måte som helst dersom det ikke blir forlik og saken føres videre til dom.

Rettsmekling er helt frivillig – men vi ender som regel opp med å anbefale det, ikke minst fordi mekling kan løse saken på en hurtig og effektiv måte med et resultat man VET hva er; fremfor at man må vente i angst og spenning på rettens avgjørelse, uten kontroll hverken på utfall eller kostnad. For saker der rettens avgjørelse uansett vil bero på et skjønn, eller der det er usikkerhet om faktum eller juss, kan rettsmekling være «letteste vei ut» for å i alle fall å få noe (eller avgi minst). Minus-siden er selvsagt kostnadene ved rettsmekling, dersom man likevel ikke kommer til en løsning.

Vår erfaring er at så godt som alle saker som går til rettsmekling, blir løst ved forlik. Noen få mislykkes i rettsmeklingen, men løses ved forlik senere. Rettsmekling virker dermed å være en svært effektiv metode for å få løst saker og dermed få dem ut av domstolenes restanselister. Men det er viktig å være oppmerksom på at om man går i rettsmekling, så skal man være motivert for det og innstilt allerede fra starten av på å oppgi deler av sitt krav; noen ganger må man være forberedt på å oppgi ganske mye.

Rettsmekling er som det fremgår en prosess av og for partene der de selv sørger for å bli enige om å løse tvisten ved avtale, og altså ikke en metode som er egnet til å få autoritativt fastslått at den ene eller den andre har rett. Det passer derfor ikke med mekling i alle saker eller typer av saker. I dette spørsmål som i alle andre gjelder at du skal lytte grundig til hva din advokat råder deg til. Og du skal vite at når det er en av advokatene i Advokatfirmaet JUDICIUM som ber om ditt øre, så har du kvalitetssikker juridisk rådgivning i vente.