Kategoriarkiv: Bakgrunn

Fremtiden kommer til JUDICIUM: Nye advokatfullmektiger

Advokatfirmaet JUDICIUM har nylig ansatt advokatfullmektig Sophie Jansen Alvestad og advokatfullmektig Valborg Kristine Nøss Haugland. De vil virke innenfor de aller fleste av våre fagområder, og vil betjene et bredt spekter av våre kunder.

 Sophie Jansen Alvestad arbeider med de fleste rettsområder, og har tidligere vært ansatt som advokatfullmektig ved Advokatfirmaet Eurojuris i Haugesund. Hun har sin mastergrad i rettsvitenskap fra Universitetet i Bergen fra 2013, og tiltrådte som advokatfullmektig hos oss i september 2015. Hun skrev masteroppgave i kontraktsrett, om reforhandling av langvarige kontrakter og, har valgfag innen rettsøkonomi og internasjonal kontraktsrett.

Valborg Kristine Nøss Haugland begynte hos oss i januar 2015 og kom da fra stilling som skattejurist i Skatteetaten, seksjon innkreving. Hun har tidligere vært advokatfullmektig ved et advokatkontor i Haugesund. I studietiden hadde hun et engasjement som saksbehandler i Jussformidlingen og traineeopphold hos et advokatkontor og et eiendomsmeglerkontor. Valborg Kristine fullførte sin masteroppgave i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Masteroppgaven omhandlet vedlikeholdsplikten i næringsleieforhold.

Med disse to talentfulle juristene på laget, har fremtiden inntatt Advokatfirmaet JUDICIUM. Begge har allerede utmerket seg med solid innsats. Se f.eks. denne artikkelen på tv2.no.

25 år forsvant

De sier at livet er det som skjer med deg mens du er opptatt med å legge andre planer.

Slike planer har jeg vært sterkt opptatt med i alle år.

Det kom derfor (nesten) som en overraskelse at det i dag er tjuefem år siden jeg startet min egen advokatpraksis, i det som med tiden ble til Advokatfirmaet JUDICIUM.

25 år kan faktisk passere i noe som, post factum betraktet, fortoner seg som et øyeblikk. Det må bety at man har trivdes med det som har passert, og noe annet er vanskelig med de kolleger jeg har hatt det privilegium å arbeide sammen med opp gjennom årene. Jeg benytter derfor anledningen til å gratulere dem alle med at jeg har holdt ut med dem så lenge, og lover kake også når de neste 25 år har passert!

— Nils E. Tangedal

Skolebarns rett til tilpasset opplæring

Barns og unges rett til tilpasset opplæring og spesialundervisning

Mange foreldre er fortvilet over å oppleve at deres barn ikke får den undervisningen som barnet har behov for.  Når de tar dette opp med skolen, føler mange de ikke blir forstått eller imøtekommet verken av lærerne eller av skolens administrasjon.

Lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående opplæringen (opplæringsloven) gir enhver elev i grunn- og videregående skole en rett til tilpasset opplæring.

Tilpasset opplæring

Tilpasset opplæring skal gjennomsyre all opplæring som eleven mottar i grunn- og videregående skole.  Tilpasset opplæring skal være en del av skolen ordinære undervisning og opplæringstilbud.  Skolen plikter å ta hensyn til den enkelte elev og undervisningen skal legges til rette på en slik måte at samtlige elever blir møtt ut fra egne evner og forutsetninger.

Tilpasset opplæring kjennetegnes ved variasjon. Variasjonen gjelder for eksempel arbeidsoppgaver, lærestoff, intensitet i opplæringen, organiseringen av opplæringen, læremidler og arbeidsmåter. Gjennom god tilpasning skal skolen og lærerne så langt råd er, gi alle elever tilfredsstillende læringsutbytte av opplæringen.  Dermed kan skolen være med på å forebygge lære- og atferdsvansker og avhjelpe slike vansker når de oppstår.

Imidlertid skal en være klar over at prinsippet om tilpasset opplæring ikke gir eleven rett til noen særskilt tilrettelegging som for eksempel ene-undervisning eller logopedhjelp.  Dersom eleven har behov for mer omfattende tilpasning av undervisningen enn det som skjer innenfor den ordinære opplæringen, kan eleven søke om å få spesialundervisning.

Spesialundervisning

Retten til spesialundervisning er først og fremst knyttet til særskilte opplæringsbehov.  Det betyr at eleven har opplæringsbehov som skiller seg fra det behovet som de fleste elever har.  Retten til spesialundervisning omfatter alle typer lærevansker.  Rettighetene gjelder også uansett hvor funksjonshemmet eleven er. Alle er «opplæringsdyktige» etter opplæringsloven.

Sakkyndig vurdering

Alle som søker om spesialundervisning har rett til sakkyndig vurdering. Det er kommunen eller fylkeskommunen som har plikt til å sørge for en sakkyndig vurdering før de tar stilling til søknaden.  Det er kommunen/fylkeskommunens pedagogisk- psykologisk tjeneste (PPT) som er ansvarlig for den sakkyndige vurderingen.

Den sakkyndige vurderingen skal vise om eleven har behov for spesialundervisning og hvilket opplæringstilbud som i så fall skal gis. Den skal angi omfanget av elevens behov for spesialundervisning og hvor mange timer spesialundervisning eleven har behov for.

Etter at PPT sin sakkyndige vurdering foreligger fatter kommunen/fylkeskommunen vedtak.  Dersom vedtaket avviker fra den sakkyndige vurderingen, skal det i vedtaket begrunnes hvorfor kommunen/fylkeskommunen mener at eleven likevel  får sin rett til spesialundervisning oppfylt. Et vedtak om spesialundervisning er et enkelvedtak og kan påklages innen tre uker etter at vedtaket er mottatt.

Individuell opplæringsplan

Når det er truffet enkeltvedtak om rett til spesialundervisning har skolen plikt til å utforme en IOP (individuell opplæringsplan).  Dette er et absolutt krav som det ikke kan dispenseres fra.  IOP-en skal være et arbeidsverktøy for skolen og lærerne for å sikre at elevens opplæringstilbud er i samsvar med det som eleven har rett til etter enkeltvedtaket.

En IOP skal inneholde:

«Mål for opplæringen

«Innholdet i opplæringen

«Hvordan opplæringen ellers skal drives

Den individuelle opplæringsplanen må samordnes med basisgruppen/klassens plan. Det skal fremgå i hvilke fag og deler av fag det skal gis spesialundervisning, og i hvilke fag eller deler av fag eleven skal følge den ordinære undervisningen.  Samlet sett skal dette bidra til å ivareta elevens helhetlige opplæringsbehov.

Halvårsrapport

Opplæringsloven krever at skolen utarbeider en halvårsrapport for alle elever med spesialundervisning og IOP.  Halvårsrapporten skal gi en skriftlig oversikt over hvilken  opplæring eleven har mottatt, samt en vurdering av elevens utvikling i løpet av perioden. Halvårsrapporten skal sendes til eleven/foreldrene og til kommunen/fylkeskommunen.

Rådgivning om rettigheter

Den enkelte elevs særlige behov kan være omfattende og reglene kan virke uoversiktlige og vanskelige å orientere seg i. Av den grunn kan det ofte være hensiktsmessig å be om kompetent råd og bistand. Der man ikke når frem eller blir hørt i skoleforvaltningen, er alternativet å kontakte advokat. I Advokatfirmaet JUDICIUM har vi høy kompetanse på dette fagområdet og alt som ellers gjelder barn og barns rettigheter.

Advokat Marit H. Håkonsen

Båtmarkedet — hvor går det?

http://www.tangedal.no/blog1.php/2012/07/28/batmarkedet-hvor-gar-det

Siste artikkel på vårt søster-nettsted Båtjuss og båtliv, en analyse av båtmarkedet med 15.000 fritidsbåter til salgs på Finn og synkende priser.

Det ryktes (og fryktes) at det er «stopp» i kjøpelysten blant båtfolket og at det er av flere grunner, frustrasjon over et par dårlige somre kan hende like viktige som de rent finansielle. Hvor skal det ende?

Artikkelen finnes her.

Politiets uregulerte bruk av narkotikahunder

Av advokatfullmektig Bengt Waldow
Tidligere publisert i Tidsskrift for Strafferett

I løpet av forsommeren kom jeg over et par bagatellmessige narkotikasaker som avstedkom noen prinsipielle tanker om politiets metodebruk. Det som vekket min interesse var politiets bruk av hund forut for ransaking, som et ledd i å etablere skjellig grunn til mistanke om besittelse av narkotika. Felles for samtlige saker var at politiet ikke hadde noen mistanker om narkotikalovbrudd forut for undersøkelsene. I en sak hadde politiet gått gjennom et helt konsertpublikum på en festival med hund. I et annet tilfelle hadde politiet søkt gjennom en campingplass tilknyttet en festival og i et tredje tilfelle var det et passasjertog som ble gjennomsøkt. I et tilfelle ble en privatbil gjenstand for undersøkelse. Etter at hundene hadde markert ble det i alle tilfellene gjennomført ransaking.

Et innlegg om temaet i Aftenposten den 11. juli avstedkom flere henvendelser som tyder på at metodene blir benyttet i stor utstrekning og i en rekke andre ulikeartede settinger. Politiet har også reklamert i media for metodebruken i forbindelse med ulike festivaler og som et ledd i bekjempelsen av såkalt mobile vinningskriminelle.

Metodene er problematiske av to årsaker. For det første er det knyttet usikkerhet til hvorvidt en slik markering i seg selv kan etablere «skjellig grunn» til mistanke om narkotikainnehav. I Illinois vs. Caballes (Illinois v. Caballes, 543 U.S. 405 (2005)) tar den amerikanske høyesterettsdommeren David Souter et kritisk og grundig oppgjør med den alminnelige oppfatningen av narkotikahunder som ufeilbarlige. Jeg går ikke nærmere inn på dette spørsmålet her, men det er åpenbart at problemstillingen fortjener oppmerksomhet.

Den andre, og langt mer påtrengende problemstillingen, er hvorvidt den innledende undersøkelsen som etablerer skjellig grunn til mistanke utgjør et inngrep i privatlivet til den som undersøkes. I så fall er dette problematisk siden politiet ikke har noen hjemmel for hundesøk i dagens lovverk. Uten hjemmel vil et inngrep være i strid med legalitetsprinsippet og EMK.

Som respons på det nevnte innlegget i Aftenposten svarte Justis- og politidepartementet på Politiet.no (www.politiet.no, 13.7) at de ikke anså sin metodebruk som problematisk og avfeide problemstillingen. Dette er etter min mening for lettvint, men det gav meg i alle fall rett i min mistanke om at dette ikke var en problemstilling politiet var særlig bevisst.

I enkelte tilfeller vil det utvilsomt dreie seg om et inngrep – klarest er dette i de typetilfellene hvor det er tale om å holde personer tilbake for å la hundene undersøke dem. I disse tilfellene er tilbakeholdelsen i seg selv et åpenbart inngrep som savner hjemmel. Dette er tilfellet i de omtalte skoleaksjonene som politiet har gjennomført. Her blir elever holdt tilbake i klasserommet og er i praksis tvunget til å la seg og sine eiendeler undersøkes av politiets hunder. En slik aksjon ble sterkt kritisert av Riksadvokaten etter en klage i 1998 (Omtalt i TfS 2001–2), uten at dette har fått følger.

Spørsmålet om hundesøkene utgjør et inngrep blir mer komplisert i de typetilfellene der politiet ikke har behov for å holde tilbake den enkelte borger som et ledd i den enkelte undersøkelsen. Dette er tilfelle der man befinner seg i en situasjon der man uansett har begrenset bevegelsesfrihet, eksempelvis ombord på et tog. Det er også tilfellet der man ikke er klar over undersøkelsen før den er i gang, eksempelvis der man er publikummer på en konsert.

I slike situasjoner blir det til syvende og sist et spørsmål om hundesøket i seg selvinnebærer et inngrep. Spørsmålet er, meg bekjent, ikke tema for norsk rettspraksis eller praksis fra EMD. Det blir ofte sagt at politiet ikke trenger hjemmel for det som ligger innenfor den alminnelige handlefriheten. Denne tommelfingerregelen er i seg selv tvilsom, og det er en lite prinsipiell tilnærmingsmåte som heller ikke bringer oss nærmere svaret, men heller gir opphav til nye spørsmål. Det synes å være politiets standpunkt at bruken av narkotikahunder er en passiv iakttakelse og således innenfor det som må aksepteres. Jeg stiller meg sterkt tvilende til dette.

At vi befinner oss på privatlivets område betyr at terskelen for hva som er å betrakte som et inngrep må være svært lav. Dette burde i seg selv medføre at både lovgiver og politi- og påtalemyndighet har et bevisst forhold til problemstillingene knyttet til det som har blitt en etablert og svært utbredt metode. Interessant i densammenhengen er det at Justis- og politidepartementet forutsatte at det var krav til hjemmel for bruk av narkotikahund da det ble innført en slik hjemmel i straffgjennomføringsloven § 27 (Ot.prp. nr. 5 2000–2001). Departementet la her til grunn at undersøkelse av besøkende til fengsler krevde særskilt lovhjemmel. Tollvesenets regelverk bygger på samme forutsetning. Rettskildemessig er ikke departementets forutsetninger av stor verdi, men den sier oss i det minste at problemstillingen har vært på departementets radar i lengre tid.

Det som i alle fall kan konstateres er at det er et påtrengende behov for regulering av politiets bruk av narkotikahunder. I fravær av denne reguleringen er det også klart at enkelte typetilfeller av hundesøk åpenbart ikke er lovlige og utgjør brudd på EMK og legalitetsprinsippet. Dette gjelder i sær skoleaksjonene. Hva gjelder andre typetilfeller synes det i det minste å være tydelig at politiet er på tynn is. Hvor tynn is politiet bør være komfortable med å skøyte på i jakten på bagatellmessige narkotikalovbrudd skal jeg ikke ha noen mening om.

Bengt Waldow er master i rettsvitenskap UiB 2009. Han er ansatt som advokatfullmektig i Advokatfirmaet Judicium og har vært daglig leder for rettshjelpstiltaket Jussformidlingen ved Universitetet i Bergen. E-post: bengt@judicium.no

Hvorfor blir noen rettssaker dyre?

Kostnadene ved å føre en rettssak er ofte et avgjørende moment i vurderingen av om man skal reise søksmål. Siden rettssaker noen ganger blir svært dyre innen siste ord er sagt av retten i form av en rettskraftig dom, er det naturlig å spørre:

Hva er det som gjør enkelte rettssaker dyre?

«Dyr» er et relativt begrep, så først må man avgjøre hva saken er dyr i forhold til. Selv om saken er dyr i seg selv (antall kroner den koster), så kan kostnaden fortsatt stå i et fornuftig forhold til partens syn på verdien av enten å vinne frem eller i det minste til verdien av å få en bindende rettslig avklaring. Det er bare når man kommer til at sakskostnadene ikke står i et godt forhold til disse alternative verdi-vurderingene, at man egentlig kan kalle saken «dyr».

Advokathonoraret er som regel den største utgiftsposten og det er naturlig å tro at det er betalingen for advokatens arbeid som gjør at saken blir dyr. Men dette blir feil — salær til advokat er jo betaling for et arbeid som er utført. Når saken er ført er advokatens oppdrag utført og det arbeidet må selvsagt betales.

Heller ikke den aktuelle timepris som anvendes kan i seg selv være grunnen til at søksmål er dyrt. Høy timepris vil som regel være koblet med høy kompetanse og erfaring hos advokaten, med et korresponderende lavere tidsforbruk enn hva man ellers ville vente. Og høy kostnad med saken vil ha sin årsak i at det er mye arbeid med saken, så et salær som synes «dyrt» vil alltid springe ut av saken selv.

Det er derfor mer nærliggende å se på selve mengden av advokatarbeid som en sak medfører. Siden så godt som all advokatbistand honoreres til timepris, er det en direkte sammenheng mellom advokatens arbeidsinnsats og advokatens honorar. Jo mindre arbeid det er med en sak, desto mindre skulle den dermed koste. Og omvendt.

Men heller ikke der ligger svaret på spørsmålet om hvorfor noen rettssaker blir dyre. Når et saksanlegg fører med seg mye arbeid og derfor koster mye å gjenomføre, må det enten være fordi saken i seg selv er «stor» eller fordi den blir gjort stor av partene underveis.

Advokatene i Advokatfirmaet JUDICIUM fører et betydelig antall rettssaker hvert eneste år, fra småkravssaker om småbeløper som skal gå etter forenklete regler, og opp til omfattende og kompliserte saker i mange-millioners klassen. Når vi sorterer våre inntrykk av grunnene til at rettssaker kan bli dyre, er disse fire fremtredende:

  • Kravet eller kravene som ønskes fremmet kan være mindre realistiske eller det vil kreve så mye av bevisførsel og argumentasjon for å vinne (helt) frem, at innsatsen ikke står i et godt forhold til potensialet for å få medhold i saken (eller verdien på hva det tvistes om).Dette er spørsmål vi alltid tar opp i starten på en sak, men det hender også ofte at denne problemstillingen dukker opp etter hvert. Valget man da kan komme til å stå overfor er vanskelig — droppe saken, eller «ta sjansen»?
  • Sakene blåses noen ganger opp til det ugjenkjennelige, gjerne med svært fantasifulle anførsler om både faktum og juss. Omtrent alle og enhver tenkelig anførsel fremmes.  (Se historien om «Kålbonden og geiten»). En klassiker er kjøpsrettssaker der selger som nekter for at mangel eksisterer, anfører at «reklamasjonsretten er falt bort» fordi han «ikke har fått anledning til å utbedre». Åpenbart uholdbar juss, av flere grunner (Kjøpsloven §§ 36-37). Når domstolene unnlater å benytte sine prosesuelle virkemidler mot håpløse anførsler og utglidninger, blir både forberedelse og iretteføring av saken mer omfattende enn nødvendig på punkter av liten eller ingen relevans. For når dommeren ikke styrer saken, risikerer man jo at retten er villig til å «låne øre» til skvalderet, og av den grunn må et «forsvar» forberedes.
  • Domstolenes medvirkning. Tvisteloven, som setter reglene for hvordan sivile søksmål gjennomføres, gir domstolene svært effektive redskaper for styring av saken og for tilskjæring av den. Anførsler kan f. eks. avgjøres ved forenklet behandling eller avgjøres før selve rettssaken etter skriftlig behandling.  Vel å merke hvis dommeren vil — eller tør. Her ligger nok en stor del av årsaken til at enkelte saker blir dyre, for når retten ikke setter foten ned for fantasiargumentasjon, så blir det en invitasjon til å komme med «mer av det samme». Det er som å gi Fanden lillefingeren, bare med den foskjell at når Fanden går i advokatkappe tar han hele kroppen og litt til i stedet for bare armen.
  • Tvisteloven selv. Loven, som skulle «effektivisere» rettspleien, resulterer heller i overbyråkratisering og dobbeltarbeid. Bl.a. pålegger loven at det holdes såkalt «planmøte» mellom dommeren og advokatene, til diskusjon om sakens fremdrift m.m. Så godt som alt som behandles i disse møtene (som heldigvis går pr. telefon) kunne like gjerne ha vært avklaret i stevning og tilsvar.  Dessuten kreves det i alle saker et skriftlig sluttinnlegg, der advokatene skal gjenta partenes anførsler. Dette kan lett føre til flere timers unødvendig arbeid.

En annen sak er at tingrettene jevnt over tillater at rettsmøte til sluttbehandling av småkravssaker blir til en full hovedforhandling etter den nå opphevete Tvistemålslovens system. I stedet for å høre supplerende bevisførsel og argumentasjon som ikke allerede foreligger i det skriftlige, legger tingrettene opp til både innledningsforedrag, parts-og vitneforklaringer om også beviste forhold samt avsluttende prosedyrer. Advokatene i Advokatfirmaet JUDICIUM har sett dette problemet i en rekke saker men besværelser over fremgangsmåten møter som regel døve ører.

Det mest interessante ved spørsmålet vi stilte innledningsvis er det selvsagte oppfølgningsspørsmålet: Hvordan unngår man at søksmål blir dyrt?

Svaret er at man må velge sine søksmål med omhu. Det betyr også at man må begrense seg til anførsler som har håp om å vinne frem, og bevisførselen må stå i forhold til hva man pr. det enkelte bevis kan godtgjøre. Man trenger f. eks. ikke tre vitner som sier det samme eller tre brev med fremsettelse av samme krav, for å sannsynliggjøre et faktum. Og man skal vokte seg for å etterspørre millimeter-rettferdighet, for de siste millimetrene kan bli skrekkelig dyre.

Advokatene i Advokatfirmaet JUDICIUM har som målsetning å leve opp til dette, for å gi rett hjelp slik at du får rett resultat til rett kostnad. Vi kan ikke garantere at vi alltid vil lykkes, men vi hører i det minste til de som ser problemstillingen.

Advokat — ny partner søkes

Vår seniorpartner advokat Leon Larsen har trukket seg tilbake til en velfortjent pensjonisttilværelse, etter å ha tjent klienter av alle slag, private, bedrifter og organisasjoner, i over førti år sammenhengende. Vi søker derfor en etterfølger. Vi ønsker oss primært en ny kollega med erfaring og portefølje men erfaringen er viktigst. Samarbeidsevne, stå-på vilje og personlig relasjonsevne teller også høyt.

Henvendelser til advokat Nils E. Tangedal pr. epost tangedal@judicium.no eller mob. tlf. 464 78 990.

Advokatfirmaet JUDICIUM ble etablert i februar 2000 og bestreber seg på å være et full-service advokatkontor. Vi er nå seks advokater og en advokatfullmektig, som betjener private, nærings­drivende og offentlige organer i de fleste typer saker. Vi praktiserer i kontorfellesskap med advokatene Harald Hove, Ivar Winjum og Marit Håkonsen. Kontoret sysselsetter samlet ti advokater og tre sekretærer. Sekretærene er meget erfarne og kunnskapsrike.

Vi disponerer hele 4. etg. og deler av 3. etg. i Strandgaten 1 – byens mest fasjonable adresse. Bygget ligger på hjørnet mot Sjøfartsmonumentet, Galleriet og Den norske Bank. Alle kontorer har utsikt, bl. a. mot Fløien, Ulriken, Torgalmenningen, Vågsalmenningen osv. Lokalene er tidsmessig innredet og effektivt utstyrt. Vi har «det siste» innen servere/nettverk og print/scanning (3 maskiner, alle farge) og har gode service- og oppgraderingsavtaler. Saksstyring er basert på Advisor. Potensialet for individuelle tilpasninger og løsninger er stort.

Vi har et trivelig og uformelt arbeidsmiljø, med en lett og ledig omgangstone mellom alle medarbeidere. Det er ingen slipstvang her og ingen forventes å komme stivpyntet på jobb. Vi har fokus på å produsere juridiske tjenester av høy kvalitet og trenger hverken kjole eller slips for å levere det. Personalet er stabilt, og det er liten utskiftning.

Vi har god sakstilgang og et meget fornuftig utgiftsnivå. Månedlige utgifter pr. advokat i 2011 er ikke så langt over hva det varfor ti år siden og er absolutt overkommelig. Advokatene ved kontoret har samlet langt over 100 års erfaring og god innarbeidelse. Vi har flere faste avtaler med store organisasjoner. Det bereder grunnen for god og trygg sakstilgang og varierte sakstyper.

Seks smarte skilsmisse-strategier

Hva enten du allerede er i en separasjons-/skilsmisse-/skifte-situasjon, eller har planer om å havne i en slik situasjon, eller risikerer å uforvarende havne der, vil du ha behov for å tenke over hvordan du skal håndtere skifte/bodeling når «oppgjørets time» kommer. 

Enten det er mye eller lite å dele mellom ektefellene, er det et sett med strategier det er verd å merke seg:

– Ikke undervurder ektefellens (berettigete eller uberettigete) harme

Samlivsbrudd avstedkommer store emosjonelle reaksjoner, ofte ute av kontroll og ute av proporsjon og ute av kontakt med ektefelllens egentlige personlighet. Følelsene som kommer ved og av samlivsbruddet, det være seg sinne, sjalusi, følelsen av å være sviktet eller annet, kan inspirere en sterk og øredøvende hevntrang. Men en separasjons- og skifteprosess som er inspirert av hevnlyst og mordtanker, kan bli svært dyr. Både emosjonelt og finansielt, og for alle involverte, også barn.

Så tenk over hva du sier og gjør – og motsatt, hvordan du reagerer på hva den andre parten sier og gjør.  Et skifte har aldri godt av dårlig kommunikasjon.

-  Snakk med dine venner, men ikke gjør dem til rådgivere

Det er tre ting som avgjør utfallet av et skifte:  Fakta, fakta og . fakta.  Din sak er forskjellig fra andres saker, hva enten du sammenlikner med en nabo, kollega, slektning eller venn.  Fakta i saken avgjør, og uansett hva dine venner rådgir om så vet advokaten best.  Når vi får referert de råd våre klienter tidvis har fått av kjøkkenrådgivere av diverse slag, peker vi gjerne på at kjøkkenpraterne hverken har juridicum eller ansvarsforsikring. 

De vil deg alle vel, men gjør du som de sier går det ut over deg selv.

– Ikke sett deg urealistiske mål

Millimeter-rettferdighet ser bra ut på papiret og det er gjerne fristende å etterstrebe løsninger som er matematisk og juridisk 24-karats «ren vare".  Det er imidlertid slik at millimeter-rettferdighet aldri er billig og de siste millimetrene i et skifte etter separasjon eller skilsmisse er forferdelig dyre. Ikke bare økonomisk, men også som belastning i forhold til den andre ektefellen og andre som du skal forholde deg til i fremtiden også (f. eks. angående felles barn). 

En løsning som er mer fleksibel, kan ofte være uendelig mye bedre selv om du da kanskje «gir fra deg» noen millimetre.

-  Alt du sier og skriver vil bli brukt mot deg

Derom er det ingen tvil:  Alt du sier risikerer du å få høre igjen, tolket i verste mening.  Alt du finner på å lire av deg pr. SMS, e-post, på twitter eller facebook eller i andre sosiale medier risikerer du å bli konfrontert med på det verst tenkelige tidspunkt og det kommer til å være vridd og tolket til det ugjenkjennelige.  Hold fokus heller på hva som er bra for «forhandlingsklimaet".  Skiftet angår bare deg og din eks, ikke alle venner og bekjente. 

Skal du på død og liv kommunisere noe negativt om skiftet eller eks-ektefellen, så vent til skifteavtalen er undertegnet!

-  La ikke følelser komme i veien for en fornuftig løsning

Et forlik og en skifteavtale skal bygge på kalde fakta, solid analyse og distansert fornuft. Aggresjon, frustrasjon, sorg og andre emosjonelle utslag av prosessen med separasjon og skifte har ingen plass i arbeidet med å få til en løsning.  Det er feil å gi fra seg for mye fordi man angrer på alt man utsetter den andre for og det er like galt å stille urimelige krav bare for å være vanskelig og markere revir. En vettug skifteavtale skal ikke inneholde bestemmelser om avgivelse av kroppsdeler fra den ene til den andre parten, for at den skal være «god nok".

Advokatens råd vil bygge på gjennomtenkt, objektiv fornuft og vil ivareta dine interesser på beste måte.  Så aksepter rådet – du betaler jo for det!

– Velg en advokat med moden erfaring fra dette fagfeltet

Skifte etter separasjon/skilsmisse er ofte komplisert. Både på grunn av alle aktiva og passiva det omfatter og fordi det er viktig å ha perspektivene på saken korrekt for seg, er det best å engasjere en advokat som har hatt tid til både å lære faget og til å modne i det.  Bare da får du det mest veloverveide råd.

I Advokatfirmaet JUDICIUM finner du flere advokater med den rette erfaringen og den effektive, målrettete innstillingen som er det du trenger for å få en god og gjennomtenkt skifteavtale.

Juridisk bistand til If-kunder

Advokat Wenche Aa. Svoren har inngått en samarbeidsavtale med If Skadeforsikring. Avtalen innebærer blant annet at If-kunder med rettshjelpdekning får tilbud om juridisk bistand innenfor de fleste rettsområder til reduserte priser. Samarbeidsavtalen innebærer også at det skal gis juridisk bistand på andre rettsområder til fordelaktig pris.

Samarbeidsavtalen stiller krav til kunnskap, kompetanse og kundeservice. Dette i seg selv gir If-kunden trygghet for at den hjelp og rådgivning som blir gitt, er av høy kvalitet. Det er If-kunden som skal være i fokus.

If har rettshjelpsdekning på følgende forsikringer:

.Bygningsforsikring – villa/fritidsbolig
.Innboforsikring
.Motorvognforsikring
.Fritidsbåt

Det vil ved første henvendelse bli avklart om det foreligger en rettshjelpdekning som kan komme til anvendelse.

Henvendelser fra If-kunder kan rettes til:

Advokat Wenche Aa. Svoren
tlf: 55 21 01 50 (sentralbord)
55 21 01 61 (direkte)
93 48 01 87 (mobil)

e-post: svoren@judicium.no

20 års jobbileum

Den første oktoberdagen i 1990 falt på en mandag. Den samme mandags morgen tok jeg for første gang steget inn i Strandgaten 1 som selvstendig opererende advokat med egen praksis.

Med dress og slips og seks måneder på bevillingen og seksogtyve år på baken. Det er tyve år siden i dag.

Advokaten og arbeidsplassen er den samme men tidene og omgivelsene har i sannhet forandret seg. Fra et to-manns advokatfellesskap i beskjedne lokaler har vi vokst til et advokatfirma og kontorfellesskap med ni advokater og en fullmektig, spredt over to etasjer og med teknisk utstyr og hjelpemidler som vi ville ha måpet over i 1990 da det fremdeles ble skrevet på maskin. Det eneste som er det samme og uforanderlige, er det gode humør alle medarbeidere imellom.

De første tyve år «i rettferdighetens tjeneste» feires uten fanfare; men med en ydmyk takk til mine kolleger, medarbeidere og ikke minst alle mine oppdragsgivere gjennom alle tider.

Mandag begynner de neste tyve.

– Nils E. Tangedal