Kostnadene ved å føre en rettssak er ofte et avgjørende moment i vurderingen av om man skal reise søksmål. Siden rettssaker noen ganger blir svært dyre innen siste ord er sagt av retten i form av en rettskraftig dom, er det naturlig å spørre:

Hva er det som gjør enkelte rettssaker dyre?

«Dyr» er et relativt begrep, så først må man avgjøre hva saken er dyr i forhold til. Selv om saken er dyr i seg selv (antall kroner den koster), så kan kostnaden fortsatt stå i et fornuftig forhold til partens syn på verdien av enten å vinne frem eller i det minste til verdien av å få en bindende rettslig avklaring. Det er bare når man kommer til at sakskostnadene ikke står i et godt forhold til disse alternative verdi-vurderingene, at man egentlig kan kalle saken «dyr».

Advokathonoraret er som regel den største utgiftsposten og det er naturlig å tro at det er betalingen for advokatens arbeid som gjør at saken blir dyr. Men dette blir feil — salær til advokat er jo betaling for et arbeid som er utført. Når saken er ført er advokatens oppdrag utført og det arbeidet må selvsagt betales.

Heller ikke den aktuelle timepris som anvendes kan i seg selv være grunnen til at søksmål er dyrt. Høy timepris vil som regel være koblet med høy kompetanse og erfaring hos advokaten, med et korresponderende lavere tidsforbruk enn hva man ellers ville vente. Og høy kostnad med saken vil ha sin årsak i at det er mye arbeid med saken, så et salær som synes «dyrt» vil alltid springe ut av saken selv.

Det er derfor mer nærliggende å se på selve mengden av advokatarbeid som en sak medfører. Siden så godt som all advokatbistand honoreres til timepris, er det en direkte sammenheng mellom advokatens arbeidsinnsats og advokatens honorar. Jo mindre arbeid det er med en sak, desto mindre skulle den dermed koste. Og omvendt.

Men heller ikke der ligger svaret på spørsmålet om hvorfor noen rettssaker blir dyre. Når et saksanlegg fører med seg mye arbeid og derfor koster mye å gjenomføre, må det enten være fordi saken i seg selv er «stor» eller fordi den blir gjort stor av partene underveis.

Advokatene i Advokatfirmaet JUDICIUM fører et betydelig antall rettssaker hvert eneste år, fra småkravssaker om småbeløper som skal gå etter forenklete regler, og opp til omfattende og kompliserte saker i mange-millioners klassen. Når vi sorterer våre inntrykk av grunnene til at rettssaker kan bli dyre, er disse fire fremtredende:

• Kravet eller kravene som ønskes fremmet kan være mindre realistiske eller det vil kreve så mye av bevisførsel og argumentasjon for å vinne (helt) frem, at innsatsen ikke står i et godt forhold til potensialet for å få medhold i saken (eller verdien på hva det tvistes om).Dette er spørsmål vi alltid tar opp i starten på en sak, men det hender også ofte at denne problemstillingen dukker opp etter hvert. Valget man da kan komme til å stå overfor er vanskelig — droppe saken, eller «ta sjansen»?
• Sakene blåses noen ganger opp til det ugjenkjennelige, gjerne med svært fantasifulle anførsler om både faktum og juss. Omtrent alle og enhver tenkelig anførsel fremmes.  (Se historien om «Kålbonden og geiten»). En klassiker er kjøpsrettssaker der selger som nekter for at mangel eksisterer, anfører at «reklamasjonsretten er falt bort» fordi han «ikke har fått anledning til å utbedre». Åpenbart uholdbar juss, av flere grunner (Kjøpsloven §§ 36-37). Når domstolene unnlater å benytte sine prosesuelle virkemidler mot håpløse anførsler og utglidninger, blir både forberedelse og iretteføring av saken mer omfattende enn nødvendig på punkter av liten eller ingen relevans. For når dommeren ikke styrer saken, risikerer man jo at retten er villig til å «låne øre» til skvalderet, og av den grunn må et «forsvar» forberedes.
• Domstolenes medvirkning. Tvisteloven, som setter reglene for hvordan sivile søksmål gjennomføres, gir domstolene svært effektive redskaper for styring av saken og for tilskjæring av den. Anførsler kan f. eks. avgjøres ved forenklet behandling eller avgjøres før selve rettssaken etter skriftlig behandling.  Vel å merke hvis dommeren vil — eller tør. Her ligger nok en stor del av årsaken til at enkelte saker blir dyre, for når retten ikke setter foten ned for fantasiargumentasjon, så blir det en invitasjon til å komme med «mer av det samme». Det er som å gi Fanden lillefingeren, bare med den foskjell at når Fanden går i advokatkappe tar han hele kroppen og litt til i stedet for bare armen.
• Tvisteloven selv. Loven, som skulle «effektivisere» rettspleien, resulterer heller i overbyråkratisering og dobbeltarbeid. Bl.a. pålegger loven at det holdes såkalt «planmøte» mellom dommeren og advokatene, til diskusjon om sakens fremdrift m.m. Så godt som alt som behandles i disse møtene (som heldigvis går pr. telefon) kunne like gjerne ha vært avklaret i stevning og tilsvar.  Dessuten kreves det i alle saker et skriftlig sluttinnlegg, der advokatene skal gjenta partenes anførsler. Dette kan lett føre til flere timers unødvendig arbeid.

En annen sak er at tingrettene jevnt over tillater at rettsmøte til sluttbehandling av småkravssaker blir til en full hovedforhandling etter den nå opphevete Tvistemålslovens system. I stedet for å høre supplerende bevisførsel og argumentasjon som ikke allerede foreligger i det skriftlige, legger tingrettene opp til både innledningsforedrag, parts-og vitneforklaringer om også beviste forhold samt avsluttende prosedyrer. Advokatene i Advokatfirmaet JUDICIUM har sett dette problemet i en rekke saker men besværelser over fremgangsmåten møter som regel døve ører.

Det mest interessante ved spørsmålet vi stilte innledningsvis er det selvsagte oppfølgningsspørsmålet: Hvordan unngår man at søksmål blir dyrt?

Svaret er at man må velge sine søksmål med omhu. Det betyr også at man må begrense seg til anførsler som har håp om å vinne frem, og bevisførselen må stå i forhold til hva man pr. det enkelte bevis kan godtgjøre. Man trenger f. eks. ikke tre vitner som sier det samme eller tre brev med fremsettelse av samme krav, for å sannsynliggjøre et faktum. Og man skal vokte seg for å etterspørre millimeter-rettferdighet, for de siste millimetrene kan bli skrekkelig dyre.

Advokatene i Advokatfirmaet JUDICIUM har som målsetning å leve opp til dette, for å gi rett hjelp slik at du får rett resultat til rett kostnad. Vi kan ikke garantere at vi alltid vil lykkes, men vi hører i det minste til de som ser problemstillingen.