Kategoriarkiv: Bakgrunn

Ny partner: Advokat Hilde Skare

Hilde Skare tiltrådte som partner i Advokatfirmaet JUDICIUM DA den 02.03.2009. Hun har tidligere praktisert i fem år i advokatyrket og har bred og allsidig erfaring innenfor privatretten. Med Hilde Skares tiltredelse består Advokatfirmaet JUDICIUM DA av syv partnere. I tillegg kommer tre sekretærer og tre advokater i kontorfellesskap.

Hilde Skare er oppvokst i Bergen og ble Cand. Jur. ved Universitetet i Bergen i 2003. Hun har også studert flere fag på master-grad nivå ved Bond University, Australia. Hilde Skare har sin tidligere yrkeserfaring fra stilling som advokatfullmektig og advokat i Oslo.

Advokat Hilde Skare vil hovedsakelig arbeide innenfor følgende saksområder:

Barnevern
Barnefordeling/samvær
Skifte/økonomisk oppgjør etter samlivsbrudd
Bistandsadvokat
Arv/testament
Mangler ved fast eiendom
Husleierett

skare@judicium.no
Mobil: 920 41 520

Judicium erobrer verden

Advokatfirmaet JUDICIUM har alltid hatt som siktemål å nyttiggjøre seg det som finnes til enhver tid av moderne hjelpemidler. Våre advokater har derfor alltid vært tidlig ute med å ta i bruk nye metoder og nytt utstyr. Vi var tidlig ute med å ta i bruk Lovdata, vi var tidlig på nett og vi var rask til å se nytten av Karnov på CD. Blant mye annet.

En av de siste nyvinningene vi har innført er digital diktering. Fra Max Manus Kontormaskiner har vi fått det siste nye av Philips digitale diktafoner, og resultatene og erfaringene hittil er meget gode. Så gode, faktisk, at Max Manus i begeistring for våre positive tilbakemeldinger bruker oss som eksempel-advokatfirma i sin «testimonial"-baserte markedsføring. I neste nummer av Advokatbladet figurerer vi med en helsides panegyrisk omtale (sneak peek pdf-versjon på 2,3 mb finnes her).

Men ikke nok med det – Norge er ikke nok – nå skal også verden legges for JUDICIUMs føtter. Så poengtert og treffende er vår omtale av diktafonene og tilknyttet utstyr og muligheter, at produsenten Philips nå vil bruke Max Manus-annonsen world wide. Ikke bare lokalt, regionalt og nasjonalt – nå tar JUDICIUM steget like opp i øverste internasjonale divisjon! (Sneak peek pdf-versjon i engelsk tekst på 2,3 mb finnes her).

Vi kan ikke annet enn gratulere oss selv med å ha fått slik positiv omtale. Da lar vi utviklingen haste videre – neste prosjekt er komplett papirløs arbeidsflyt. Kanskje vi kommer på de internasjonale forsidene for Adobe til eneste år?

Hva hvis produsenten går konkurs?

Tidligere har vi fokusert på mulige konsekvenser av konkurs i forhandlerleddet. Spørsmålet denne gang er hvordan kjøpers posisjon kan påvirkes av konkurs hos produsent (eller importør). Dessverre er denne spørsmålsstillingen høyaktuell – ikke bare på grunn av konkursene i Scand, Askeladden og Vågen men også på grunn av at flere andre kan komme til å slite i fremtiden.

Resten finnes herBåtjuss og båtliv

Beskyttelse mot konkurs hos yrkesselger

Hvordan kan nybåt-kjøperen sikre kjøpet av drømmebåten hvis forhandleren skulle gå konkurs?

Mange som kjøper ny båt på høsten har det som en del av avtalen med forhandler at båten ikke tas ut før til våren igjen. Ofte innebærer dette at kjøperen ikke bare får båten til en grei pris, men også får lagret båten frem til våren uten tillegg i prisen. Men når båten er hos selgeren, kan det bli risikabelt for kjøperen dersom selgeren skulle bli rammet av de urolige tidende vi har nå. Går båten med i en konkurs??

Svaret finnes på vårt søster-nettsted Båtjuss og båtliv.

Hva er rettsmekling?

Rettsmekling ble innført som en prøveordning for få år siden, for å forsøke å løse tvister direkte mellom partene og uten full saksbehandling og dom. Det var da lang saksbehandlingstid i domstolene og vanlige sivile tvister kunne trekke ut i nærmest det uendelige. I stedet for å bemanne opp domstolene, forsøkte Staten altså med en ny ordning for å forsøke å få ned køene og dermed få ned saksbehandlingstiden. (Man kan godt si at partenes rettssikkerhet ble ofret for å spare Staten for kostnadene med å ha tilstrekkelig med dommere i forhold til antall tvister). Ved innføringen av Tvisteloven er det fokusert enda mer på gjennomføring av rettsmekling, siden erfaringene er «gode".

Hva er så denne meklingsformen? Hva går den ut på?

Rettsmekling er rett og slett en form for dommerassisterte forhandlinger. I korthet beskrevet går dette ut på at en dommer megler mellom partene og forsøker å få dem til å bli enige om et forlik i saken. Her er hva domstol.no har å fortelle om rettsmekling. Det følgende er vår versjon:

I praksis foregår rettsmekling ved at partene m/advokater først møtes sammen med dommeren, hvor hver av partene får – kort – presentere sitt syn på saken og sitt standpunkt mht. hva man vil ha. Deretter blir partene m/advokater som regel plassert i hver sine rom, hvoretter dommeren går fra det ene rom til det andre og forsøker å finne en løsning på saken. Dommeren vil da bare bringe videre til den andre part det han har fått samtykke til å si videre. Straks viktigere er at dommeren overfor hver part står fritt til å stille spørsmål og til å peke på svake sider (og sterke) ved partens sak. Man kan få svært gode a-ha opplevelser av slikt, siden dommeren selvsagt bygger sine uttalelser også på en analyse av hva han har kommunisert med den andre part.

Som oftest vil det før eller siden, nesten alltid «før", bli et spørsmål om et pengebeløp. Det står tydeligvis i standard-manuskriptet dommerne bruker at de skal spørre: «Men er ikke dette noe som en sum med penger kan ordne?» Man må derfor være fullt forberedt på at man fort ender opp med å gå ut igjen fra forhandlingene med slankere lommebok eller mindre av sitt krav enn hva man (mente at man) hadde da man gikk inn. En treffende beskrivelse er at «tegnet på et godt forlik, er at begge parter føler at det svir".

Det er også en form for «tvang» i retning av å forlikes. Så snart partene er «på gli» og begynner å nærme seg hverandres standpunkter, vil «mellomrommet» bli mindre og det vil reduseres etter hvert som først den ene og så den andre part gir mer og mer etter. Man kan kalle dette en form for «omvendt auksjon". Til slutt vil man stå igjen med et mellomrom som er så «lite» at det ikke vil være bryderiet eller pengene verd å fortsette å krangle om det i retten. Da er man nesten forpliktet til å møtes et sted imellom og være ferdig med saken. Det er dette punktet dommeren gjør alt han kan for å komme til, for da er jo saken i praksis løst.

Et meget positivt element ved rettsmekling er at det forlik/den avtale partene eventuelt kommer frem til, kan inneholde mer og gå ut på svært mye annet enn hva retten kunne ha bestemt i doms form. Partene står jo fritt til å avtale hva de vil, også om forhold utenfor saken. Derfor kan rettsmekling være ganske fleksibelt som instrument for tvisteløsning.

Et annet viktig forhold er at alle som deltar i rettsmeklingen – dommeren, partene og advokatene – har full taushetsplikt om hva som foregår i forhandlingene. Hva som sies eller eventuelt innrømmes eller diskuteres, kan ikke brukes på noen måte som helst dersom det ikke blir forlik og saken føres videre til dom.

Rettsmekling er helt frivillig – men vi ender som regel opp med å anbefale det, ikke minst fordi mekling kan løse saken på en hurtig og effektiv måte med et resultat man VET hva er; fremfor at man må vente i angst og spenning på rettens avgjørelse, uten kontroll hverken på utfall eller kostnad. For saker der rettens avgjørelse uansett vil bero på et skjønn, eller der det er usikkerhet om faktum eller juss, kan rettsmekling være «letteste vei ut» for å i alle fall å få noe (eller avgi minst). Minus-siden er selvsagt kostnadene ved rettsmekling, dersom man likevel ikke kommer til en løsning.

Vår erfaring er at så godt som alle saker som går til rettsmekling, blir løst ved forlik. Noen få mislykkes i rettsmeklingen, men løses ved forlik senere. Rettsmekling virker dermed å være en svært effektiv metode for å få løst saker og dermed få dem ut av domstolenes restanselister. Men det er viktig å være oppmerksom på at om man går i rettsmekling, så skal man være motivert for det og innstilt allerede fra starten av på å oppgi deler av sitt krav; noen ganger må man være forberedt på å oppgi ganske mye.

Rettsmekling er som det fremgår en prosess av og for partene der de selv sørger for å bli enige om å løse tvisten ved avtale, og altså ikke en metode som er egnet til å få autoritativt fastslått at den ene eller den andre har rett. Det passer derfor ikke med mekling i alle saker eller typer av saker. I dette spørsmål som i alle andre gjelder at du skal lytte grundig til hva din advokat råder deg til. Og du skal vite at når det er en av advokatene i Advokatfirmaet JUDICIUM som ber om ditt øre, så har du kvalitetssikker juridisk rådgivning i vente.

Tvist is good!

I storfilmen «Wall Street» uttaler Michael Douglas’ rollefigur at «Greed is good". Vi omskriver litt og gjør herved dette legendariske sitatet til vårt eget: «TVIST IS GOOD». Å tvistes mellom mennesker, er nemlig positivt. Det å ha en rettstvist gående kan være inspirerende, energiserende og motiverende. Det kan være målrettet men også stressende og deprimerende og forstyrrende. Men viktigst av alt vil en tvist utvilsomt være avklarende.

Det sies ofte i mange forskjellige sammenhenger at tvister bør unngås eller begrenses. Dette prekes av politikere, hvorav mange aldri har kunnet ta et klart og prinsipielt standpunkt (og holde seg til det*) og endog av Høyesterett som gjerne vil velge den tolkning av en lovbestemmelse som «vil lede til færrest tvister". I lovgivningen prioriteres det også «virkemidler» som skal begrense tvistigheter, derunder er særlig etableringen av rettsmekling et viktig instrument for å løse tvister uten dom.

Men færre tvister og mindre uenighet, som er det man fromt ønsker å oppnå, vil man aldri realisere annet enn – utenpå. Derfor er en tvist – dvs. en rettslig part/motpart-diskusjon om de diskuterendes rettsstilling i forhold til hverandre – et gode i seg selv, for tvisten er ikke mer enn eller noe annet enn et redskap til å løse en uenighet og avklare en omtvistet rettslig situasjon. Forhindrer man tvisten eller dommen som løser den, så består jo likevel uenigheten. Det er mulig at rettsmekling, som har til formål å få partene enig om en forliksløsning, er effektiv og avklarende siden tvistespørsmålet avgjøres ved avtale og en slags frivillighet mellom partene. På samme måte som enhver annen frivillig ingått avtale. Men autoritativt og uforanderlig vil et slikt forlik neppe alltid være.

Hva en tvist ender med, når den føres for domstolene, er – en dom; bygget på et faktum som en nøytral dommer har funnet bevist og på en samvittighetsfull analyse av partenes respektive anførsler og argumenter. Når dommen er endelig (dvs. ikke lenger kan påankes), står domsresultatet «til evig tid» som løsningen på den uenighet partene hadde. Man kan være hvor enig eller uenig man vil; hva man synes om dommen er imidlertid irrelevant for det er uansett dommen som gjelder. Dermed er tvisten løst.

Under saken kan hver av partene bruse med sine fjær, fremføre sine argumenter, og argumentere med dypeste innlevelse og patos for sin sak. Det resultat som fås, er en ett hundre prosent autoritativ avgjørelse som partene må respektere og etterleve. Hva enten tvisten gjaldt et pengebeløp eller en veirett eller hva som helst annet: Dommen avgjør med endelig virkning hva partene var uenige om; og om de aldri så lite liker domsresultatet så må de følge det opp fra der av. Det kan bety at den ene part kan triumfere og den annen må stikke halen mellom bena. At den ene part kan slå seg på brystet med sin fortreffelighet bekreftet i doms form og at den andre part ydmykt må endre sin atferd eller kan hende be om unnskyldning eller bli av med mye penger eller alt dette på en gang. Kan det ses noe galt i det?

Tvertimot må det være et samfunnsmessig gode at det tvistes, for det betyr at samfunnet lever, og at deltakerne i samfunnet er opptatt av å leve opp til sitt beste (eller karre til seg mest mulig, om man vil). Og, kanskje viktigst av alt, at deltakerne i samfunnet er individer med forskjellige syn og forskjellige meninger som de våger å uttrykke, heller enn superkonforme enighetssøkende noksagter som alle mener det samme. (En interessant bivirkning er selvsagt at domstoler, justisvesen og advokater holdes beskjeftiget).

Å gjennomføre en tvist like frem til dom koster, noen ganger mye, og noen ganger alt for mye. Vår lovgiver ser på dette som noe av et onde, og har lagt begrensninger på hva tvister for forliksrådene og i småkravsprosessen kan medføre av ansvar for den andre parts saksomkostninger. (Litt om Tvisteloven finnes her). Men uten å se at det ikke nødvendigvis vil hindre tvist, men bare i hvilken grad tvisten blir løst og i hvilken grad den blir løst på et komplett og korrekt grunnlag, siden saksomkostningsreglene vil kunne begrense grunnlaget for rettens avgjørelse. Men i sin essens innebærer saksomkostningsreglene at det blir mindre risiko ved å ta en tvist. Og derfor at det blir flere tvister om små beløper enn hva det var tidligere. Det er muligens et utilsiktet resultat.

I Advokatfirmaet JUDICIUM ser vi på tvist som et gode for samfunnet, og ikke bare fordi vi selv lever av det. Tvist er virkelig «good». For hvordan var verden om du ikke fikk ta en tvist for å få din rett? Hvordan var verden om du sto uten redskaper til å forsvare dine interesser mot «angrep» utenfra? Hvordan ville det være om «alles» forventninger var at du «måtte» være enig? Virkeligheten er at du må ha muligheten for å ta en tvist. Og virkeligheten er at Advokatfirmaet JUDICIUM våger å ta den for deg. For å vise at TVIST IS GOOD.

(*) Bompengeringen i Bergen er et godt eksempel. Bystyrflertallet anført av Høyre lovet dyrt og hellig at den skulle vare i bare ti år, fra 1986 til 1996. Et kvart århundre etter ser vi at den ble evigvarende og en eksportartikkel.

Ny partner

Advokat Wenche Aarøen Svoren har vært advokatfullmektig i Advokatfimaet JUDICIUM DA siden 2007 og tiltrådte som partner i selskapet pr. 1. september 2008. Advokat Svoren har bred og variert erfaring, og kom til oss fra en lederstilling i If. Skadeforsikring.

Advokat Judicium Wenche Svoren

Hun har gjennom en årrekke arbeidet i forsikringsselskap og har derfor særlig erfaring fra erstatningsrett og forsikringsrett både når det gjelder personskader og ansvarsskader. I tillegg har hun lang erfaring fra det offentlige.

I tillegg til alminnelig praksis, kan advokat Svoren tilby bistand innen følgende områder:

  • erstatningsrett – yrkesskade, yrkessykdom, bilansvar og ansvarsskader
  • fast eiendoms rettsforhold, eierskifte
  • familie-, arv- og skiftesaker
  • barnefordeling
  • forvaltningsretteller
  • kjøps-og kontraktsrett
  • strafferett, bistandsadvokat

Advokat Svoren treffes på telefon 55 21 01 50 e-post svoren@judicium.no

Justisminister med god oppdrift

Nåværende justisminister Knut Storberget, som er utdannet jurist og til og med har virket som advokat en kort stund, har tydeligvis best forstand på utenlandsk rett – nærmere bestemt Archimedes’ lov. Forleden gikk han i vannet – naken – på Bjørnøya. Denne store happening er viet oppmerksomhet i Nettavisen, med bilde og allting.

Det virker åpenbart at herr Justisministeren er desperat på jakt etter enhver form for oppmerksomhet. Å sprade naken på nettet er antakelig siste «høyning» av innsatsen i politikernes spill om nettmedienes interesse og de mest spektakulære oppslag.

Men det er slett ikke en justisminister verdig.

Storberget må muligens få bade naken når han vil, men å fremstille seg i slik aktivitet til offentlig forlystelse er kort og godt ikke Justisministerembetet verdig. Det er en skam for landet og en skam for justisvesenet at mannen med det øverste ansvar for domstoler, politi mm. er mer interessert i å vise ræven enn av å vise håndgripelige politiske resultater.

Trygdebedrageri i Fredrikstad

Et foreldrepar i Fredrikstad står foran en hard tid. De er siktet for grovt bedrageri, og ifølge siktelsen skal de ha bedratt det offentlige for ikke mindre enn 534.000 kroner i form av barnetrygd og formodentlig andre trygdeytelser. Mer i Fredriksstad blad med en generell underartikkel om trygdebedrageri.

Trygdebedrageri er en type kriminalitet som begås mot et offer «uten ansikt» og uten personlighetstrekk, og er antakelig lettere å «unnskylde seg bort fra» enn andre typer bedrageri. Det hjelper heller ikke på stønadsmottakernes moral at etaten de eventuelt bedrar, for små eller store beløper, er den samme de føler at de må «kjempe mot» til enhver tid; den samme etaten de føler seg urettferdig behandlet av. Og Staten har jo mer enn nok penger, så det er vel ikke så farlig?

Følg opp:

Dette tilfellet – sett bort fra at de siktede er å anse som uskyldige inntil de eventuelt blir dømt og at all forstandig tvil skal komme tiltalte til gode – foranlediger en del tanker og spørsmål om både de påståtte forbrytere og trygdekontor/NAV. Realiteten i saker som denne er nemlig at straffesaken, dommen og soningen av ubetinget fengselsstraff umuliggjør tilbakebetaling, samtidig som kravet øker til (enda mer) uhåndterlig størrelse og med enda mindre mulighet for å få betalt tilbake.

Tankene og spørsmålene gjelder først og fremst trygdekontoret/NAV som skal passe på at de som er berettiget til trygdeytelser, barnetrygd, stønad til enslig forsørger osv, får disse ytelsene. Den samme etaten som skal påse at de som ikke tilfredsstiller lovenes krav til ytelser, får høflig og velbegrunnet avslag. I trygdeetaten/NAV sitter det fagfolk med (forhåpentligvis) høy kompetanse på sitt begrensete fagfelt. Med oversikter og statistikk, prognoser og målsetninger, og mer enn hva som behøves i et demokratisk samfunn for å kontrollere både stønadsmottakere og sakers fakta. Trygdeetaten har alle forutsetninger for å følge opp eksisterende regelverk og rutiner og alle forutsetninger for å bevirke forandringer der de ser at behov oppstår.

Likevel skal altså dette paret i Fredrikstad angivelig ha klart å"svindle til seg» mer enn en halv million kroner fra trygdevesenet. Det er nesten for utrolig til å være sant!

Som det fremgår i underartikkelen kan ikke trygdekontor/NAV følge med alle og det er neppe noen som venter seg NAV-personell dyneløftende omkring i alle samfunnets soverom heller. Men i et forhåpentligvis spesielt og sjeldent tilfelle som dette, hvor 1) barnemoren bodde sammen med en mann, 2) angivelig ikke visste hvem faren til barna var, og 3) mottok diverse trygdeytelser med svimlende beløper, er det nesten utrolig at ikke varselklokkene ringte lenge før halvmillionen ble passert. Det er som kjent trygdeetaten som har ansvaret for fastsettelse av farskap og det er på den bakgrunn ganske utrolig at ingen har «luktet lunten» eller sett (den mulige) sammenhengen. Det er nesten fristende å mene at trygdevesenet kan takke seg selv når et slikt (forhåpentligvis aparte) tilfelle ikke fanges opp. Leilighet gjør som kjent tyv og manglende reaksjon fra den frastjålne vi rimeligvis forsterke tyvens kriminelle forsett.

Dernest gjelder tankene og spørsmålene de involverte personer dvs. de påståtte bedragere. Og indirekte deres barn. Dersom de to blir domfelt må de for det første sone lange ubetingete fengselsstraffer og for det andre betale tilbake hver eneste uberettigete krone de har mottatt. Med tillegg av forsinkelsesrente (morarente) som for tiden er 11,5 prosent årlig. Med utgangspunkt i over en halv million kroner som skal være mottatt over 3-4 år, vil rentekravet antakelig allerede være formidabelt, kanskje over 100.000 kroner. Kjenner trygdeetaten/NAV sin besøkelsestid, så legger de til for eget arbeid med «etterforskning» osv. slik at beløpet blir enda høyere. Når beløpet inndrives, baller det på seg slik all inkasso og tvangsfullbyrdelse gjør, med saksomkostninger og gebyrer.

Det er her ett av spørsmålene kommer: Hvordan i all verden skal de siktede klare å betale dette tilbake? Under soning av ubetinget fengselsstraff har man ikke mye lønn «for strevet» og ekstrajobb kan man neppe ha mens man sitter i fengsel. Så kravet vil øke inntil de er ferdig med soning. La oss si totalt 800.000 muligens? Med denne forhistorien får de neppe noe arbeid som kan hjelpe til å dekke inn kravet så det vil fortsette å vokse. Gjeldsordning får de ikke på grunn av kravets karakter. Gjeldsordningsloven sperrer mot det, se her og her.

Konsekvensen er antakelig, i tillegg til ubetinget fengsel, en form for livsvarig gjeldsfengsel. Neppe en konsekvens noen av de påståtte bedragere så for seg som reell underveis (om ikke den tanken ble aktivt fortrengt). Og det er neppe et moment som kommer til å bli tatt særlig i betraktning ved straffutmålingen heller. Med andre ord, meget store og alvorlige konsekvenser av handlinger som kanskje virket – om ikke liketil – så kan hende lite risikable underveis.

Det siste og viktigste spørsmålet er hvem som får føle fengselsstraffen og gjelden hardest på kroppen. Blir disse to dømt, sitter det nemlig igjen to barn som risikerer stigmatisering som barn av svindlere, som mister mor og far i lang tid, og som berøves en «normal» materiell oppvekst. Og det var nettopp av hensyn til disse barna at trygdekontoret/NAV utbetalte de 534.000 fra først av.

Barna må lide for foreldrenes synder. Det var vel neppe meningen, hverken for trygdekontoret/NAV eller for de siktede, at det skulle bli slik?

Hvor går advokatbransjen i 2008?

Ved årsskiftet nå skjedde det store endringer i de helt sentrale livsbetingelsene for advokatstanden. Tvisteloven medfører et paradigmeskifte som får virkninger like inn i advokatenes hjerterøtter. Og muligens enda litt lengre, kanskje helt inn til timelistene.

Sikkert er det i alle fall at det er slutt på tvister med endeløst pjatt og mas om perifere og konstruerte problemstillinger og anførsler. Hvis dommerstanden gjør jobben sin og bruker de nye «redskapene» Tvisteloven har forsynt dem med, er det fullt mulig at det går an å få orden på uenighet uten at det koster alle sparepengene.

Hvordan utviklingen blir kan vi selvfølgelig ikke si noe sikkert om før ettertiden er her. Så vi nøyer oss med å peke på at det vil tvinge seg frem forenklinger både i «saksbehandlingens» omfang og i måten advokattjenester leveres på. Skal advokatstanden møte den nye tidens utfordringer, kreves det nytenkning og initiativ.

Vi har slett ikke ikke tenkt å ligge etter – tvertimot skal Advokatfirmaet JUDICIUM DA være i forkant. Vi skal lede an i utviklingen, og være det beste alternativ.

Allerede nå er det faktisk mulig å få tilbud på fastpris hos oss. Det er ikke i alle saker det passer eller overhodet er mulig å gi en bindende fast pris; å sette en avtalt pris på et gitt stykke arbeid som man ennå ikke vet hva er vil alltid være en utfordring. Det er som å be om å få bilen reparert før man har noen ide om hva feilen er.

Foreløpig er vårt fastpristilbud begrenset til båtsaker, se «Båtjuss og båtliv» – www.baatjuss.no. Men det er selvfølgelig tillatt å spørre om tilsvarende på andre rettsområder. Vi er til for våre kunder, ikke omvendt, men vær forberedt på at prisen kan bli en litt annen enn for kjøpsrettslige tvister. Vi skal i alle fall gjøre vårt beste!! Og ofte er det mer enn godt nok.