Vi har plass til 2-4 advokater, i kontorfellesskap. Andre tilknytningsformer kan også diskuteres. Vi kan tilby tidsmessige lokaler på byens beste adresse — Strandgaten 1 — der vi disponerer hele 4. etg. og deler av 3. etg. Gunstige betingelser.
Ta kontakt pr. e-post tangedal@judicium.no eller telefon 921 36 000.
Advokatfirmaet JUDICIUM har nylig ansatt advokatfullmektig Sophie Jansen Alvestad og advokatfullmektig Valborg Kristine Nøss Haugland. De vil virke innenfor de aller fleste av våre fagområder, og vil betjene et bredt spekter av våre kunder.
Sophie Jansen Alvestad arbeider med de fleste rettsområder, og har tidligere vært ansatt som advokatfullmektig ved Advokatfirmaet Eurojuris i Haugesund. Hun har sin mastergrad i rettsvitenskap fra Universitetet i Bergen fra 2013, og tiltrådte som advokatfullmektig hos oss i september 2015. Hun skrev masteroppgave i kontraktsrett, om reforhandling av langvarige kontrakter og, har valgfag innen rettsøkonomi og internasjonal kontraktsrett.
Valborg Kristine Nøss Haugland begynte hos oss i januar 2015 og kom da fra stilling som skattejurist i Skatteetaten, seksjon innkreving. Hun har tidligere vært advokatfullmektig ved et advokatkontor i Haugesund. I studietiden hadde hun et engasjement som saksbehandler i Jussformidlingen og traineeopphold hos et advokatkontor og et eiendomsmeglerkontor. Valborg Kristine fullførte sin masteroppgave i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Masteroppgaven omhandlet vedlikeholdsplikten i næringsleieforhold.
Med disse to talentfulle juristene på laget, har fremtiden inntatt Advokatfirmaet JUDICIUM. Begge har allerede utmerket seg med solid innsats. Se f.eks. denne artikkelen på tv2.no.
Bergens Tidende har de siste dagene satt søkelyset på hvordan politiet bruker sine ressurser, og hvordan de prioriterer mellom ulike saker. Utgangspunktet for reportasjene har vært arbeidsgiveren som opplevde tyveri fra bedriften, som politiet henla på tross av tilståelse – samtidig som en av hans yrkessjåfører var uheldig i rundkjøring og fikk beslaglagt sitt førerkort.
Når det gjelder saken mot yrkessjåføren fikk han beslaglagt førerkortet i 3 måneder i forbindelse med et uhell i rundkjøring i Fana. I går var vi retten med saken, og i dag foreligger kjennelsen som sier at politiet ikke får medhold i sitt beslag. Skiltmerking og merking i veibanen samsvarer ikke, og yrkessjåføren har kjørt i samsvar med merkingen i veibanen.
Retten konkluderer i sin kjennelse med at det vil være et uforholdsmessig inngrep å beslaglegge førerkortet frem til endelig avgjørelse foreligger. Retten uttaler også at mistanken mot siktende anses som noe svak og at han har behov for sitt førerkort for å utøve sitt yrke. Han anses ikke som noen risiko for trafikksikkerheten.
Etter min vurdering er avgjørelsen fra tingretten helt riktig, og det er godt å vite at retten i disse sakene gjør en grundig vurdering på selvstendig grunnlag.
Yrkessjåføren kan altså nå gå tilbake til sitt yrke, men saken vedrørende forelegget gjenstår ennå.
Advokat Wenche Svoren
Det nærmer seg sommer og båtsesong og båtfolket begynner å føle kriblingen etter å komme i gang. Dette er de tre siste artiklene på vår blogg Båtjuss og båtliv:
Importbåt — en risikosport eller smart båtkjøp?
Det sies at det er to gledesfylte dager i en ekte båtmanns liv. Den dagen han kjøper båten – og den dagen han selger den igjen. Etter det jeg har sett og erfart opp gjennom tidene, er disse emosjonelt krevende øyeblikkene spesielt sterke for de som kjøper importbåt fra utlandet. Men er det egentlig noen grunn til å få angstanfall av tanken på import av båt?
Hvorfor gikk Nord West konkurs?
Det kom som et sjokk denne uken at prestisje-produsenten Nord West & Najad begjærte oppbud og ble tatt under konkursbehandling. Nord West har bygget seg opp fra en forsiktig start med modeller kjøpt fra Norge til å bli en av Europas mest anerkjente leverandør av solide kvalitetsbåter. I skarp konkurranse med de engelske produsentene har Nord West 420 blitt valgt til årets båt ikke bare en gang men to år på rad. Alt burde ligge til rette for en lys fremtid — men det endte altså med konkurs. Så hvordan kunne dette gå galt?
Volvo Penta i trøbbel igjen — denne gangen eksosbend på D-serien
Denne gangen er det ikke uforklarlige feil ved injektorer som medfører motorhavari eller plastdeler i drevene som setter bom for båtlivet. Like galt, eller straks verre: Eksosbendet mellom motor og drev korroderer i stykker på kort tid. Overgangen mellom bendet og eksosbelgen kan gå i oppløsning og løsne, med massiv vannlekkasje inn i båten som resultat.
Ett spørsmål er «hvordan er det mulig …»; et annet og mer interessant er: Hva blir kjøpernes rettigheter?
Kommende artikler — publiseres i mars:
Salhus Båtlag seiret i nabostrid. Fikk fullt medhold og ble tilkjent erstatning for sakskostnader.
Reklamasjonsfrister, del 4 — spesialfrister. Om bl. a. sær-fristen for å kreve hevning av kjøpet.
Kjøpe eller selge båt før sommeren?
Les i så fall disse viktige artiklene:
Hvordan sikre seg ved kjøp av bruktbåt
Selge høns i regnvær?
Kjøpslovens regler om kjøp og salg av bruktbåt En klassiker, først publisert i Båtliv i 1995
Den best gjennomtenkte kjøpekontrakten for fritidsbåt
Gratis bistand om kjøp og salg til KNBF-medlemmer
Nesten gratis bistand om kjøp og salg til ikke-medlemmer
http://www.tangedal.no/blog1.php/2012/10/08/dramatisk-forlis-i-korsfjorden
For 85 år siden forliste dampskipet «Mistral» på dramatisk vis her ute ved innløpet til Korsfjorden
, tvers over fjorden fra stedet der KNM Oslo gikk ned. I 1927 gikk åtte menneskeliv tapt da bølger og brenning og frådende hav beseglet «Mistral»s skjebne, 67 år før havet tok KNM Oslo. Ved begge forlisene spilte losbåten en sentral rolle i redningsaksjonene. «Båtjuss og båtliv» forteller den dramatiske historien om «Mistral»s forlis.
På mange rettsområde har vi reglar som vernar den antatt svake part mot følgene av avtalar han har inngått. Døme på dette er husleigelova og arbeidsmiljølova som gir leigetakar og arbeidstakar visse rettar – på bekostning av huseigar og arbeidsgjevar – på tvers av det partane har avtala seg imellom.
Slik er det også med tomtefestelova, der tomtefestaren er gitt vern mot innhaldet i festeavtalen som han (eller rettsforgjengaren hans) har inngått med bortfestar (grunneigar).
Eit døme på dette er at når ein tidsavgrensa festeavtale for bustad- eller fritidshus er utløpt, kan festaren etter tomtefestelova § 33 krevje innløysing av tomta utan at innløysingsrett er avtalt. Lova inneheld reglar om korleis løysingssummen då skal fastsetjast, og grovt sett kan ein seie at tomtefestaren skal betale 40% av marknadsverdien. 40%-regelen er antatt å gi partane ei rettferdig fordeling av verdistiginga på tomta i festetida.
Men i staden for å innløyse tomta, kan festaren krevje at festeforholdet skal halde fram i evig tid. Også dette er oppfatta som ei rimeleg løysing, men spørsmålet er kva festeavgift som i så fall skal betalast. Det som ofte er situasjonen, særleg i eldre festeforhold, er at festeavgifta på ingen måte reflekterer dagens markedsverdi. Festaren kan i mange ti-år har nydt godt av sin gamle avtale med ei ”antikvarisk” festeavgift. Og når lova no tildeler rett til evig forlenging av festeforholdet så var det vel å forvente at framtidig festeavgift vart tilpassa dagens tomteverdiar. Ikkje slik at ein festeavgifta skal setjast lik marknadsverdi, men på eit nivå som kunne gi i ei rimeleg fordeling mellom partane, slik som ved innløysing.
Men her var det at Stortinget ”fleska til” og fastsette at festaren kan krevje rett til forlenging i evig tid på same vilkår som før.
Heldigvis var det nokre grunneigarar som ikkje fann seg i dette, og som reiste sak for å få kjent lovendringa ugyldig. Dei fekk ikkje medhald i norske domstolar, som fann at regelen verken var i strid med Grunnlova § 97 (tilbakeverknad), § 105 (kravet om full erstatning) eller EMK første protokoll, artikkel 1 framfor nasjonal lovgjeving.
I Den Europeiske Menneskerettsdomstolen fekk dei derimot medhald. Dommen vart avsagt den 12. juni 2012 og er interessant lesestoff for både juristar og andre, og tilsvarande pinleg for norske lovgjevarar og for norsk Høgsterett som iflg. EMD har drøfta saka med feil utgangspunkt. EMD kom til at det ikkje var gjort ei rimeleg avveging mellom dei involverte sine interesser då lova vart vedteken i Stortinget i 2004.
Så skulle ein tru at staten no ville endre lova slik at den kom i samsvar med menneskerettane og at det vart betalt erstatning til dei som, i tillit til den urettmessige lovregelen, er påført økonomisk tap i den perioden lova har verka (2004-2012). Dette gjeld 1) tomtefestarar som i perioden har kjøpt altfor dyre festerettar og 2) bortfestarar som i perioden har måtta akseptere krav om forlenging til evig tid på gamle vilkår.
Men nei, på siste fristdag, den 12. september, kom det pressemelding om at Regjeringa har krevd å få saka overprøvd av det såkalla Storkammeret. So får vi vente og sjå.
Advokat Ivar Winjum
Bergen den 20. september 2012
Oppdatering: Den 23. oktober 2012 avgjorde EMD at anken vert avvist. Dermed er EMD sin dom av 12. juni endeleg, noko som betyr at Stortinget må endre tomtefestelova § 33. Kanskje dette er første steg i retning av å avvikle heile den særnorske tomtefesteordninga ?
http://www.tangedal.no/blog1.php/2012/08/31/bergelonn
Ny artikkel på Båtjuss og Båtliv, av advokat Wenche Aa. Svoren.
I sesongen kan vi nesten daglig lese i avisene og på nettet om havari og ulykker med fritidsbåt. Slike opplevelser blir alltid en stor påkjenning for både båteier og passasjerer, spesielt når det er fare for at menneskeliv skal gå tapt. De fleste er innforstått med sin plikt til å hjelpe «nødstedte» når behovet oppstår. Men har man noe igjen for det?
http://www.tangedal.no/blog1.php/2012/08/17/gummibat-til-besvar
Beredskapstroppens gummibåt-ekspedisjon til Utøya er fullt båtlivs- og båtjussrelevant. Det var elleve tungt utrustete storvokste politimenn fra «elitetroppen» på tur med gummibåt som enhver båtmann eller -kvinne ville se galskapen i. Bildet av gummibåten «dead in the water» og synkende er plagsomt uutslettelig.
Båtadvokatens mening om saken er publisert på Båtjuss og båtliv.
tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 bokstav f [gir bare] tvangsgrunnlag dersom det aktuelle skriftstykket er meddelt skyldneren på en måte som gjør det mulig for ham å ta stilling til kravet og eventuelt imøtegå dette. Som lagmannsretten, viser utvalget til lovens forarbeider, avgjørelsen i Rt-2009-1560 [skriftstykkekjennelsen] og formålet med bestemmelsen.
http://www.tangedal.no/blog1.php/2012/08/03/ukens-battur
Båtadvokaten rapporterer fra godværstur med losbåten.
