Dette er ikke en sann historie. Det bare virker sånn. Historien er fra Det Store Utland, og handler om hvordan argumenter kan blåses opp til det ugjenkjennelige.

Det handler om en kålbonde som hadde en fin kålåker med god avling straks over veien fra tunet på nabogården. Naboen hadde som regel geiten sin stående tjoret til en stolpe på tunet, med god utsikt til kålbondens kulinariske fristelser.

Det gikk som det måtte gå at kålbonden en dag fant kålåkeren tom i betydningen oppspist. Naboens geit lå og sov i solsteiken ved låveveggen med kul på magen. Det slitnete tauet geiten hadde vært tjoret i, flagret i vinden fra solpen på naboens tun.

Man skulle tro at dette var «case closed».

Men det var det ikke.

Naboens ansvarsassurandør kom nemlig på banen, og anførte, i brev til kålbonden med avvisning av hans erstatningskrav, det følgende:

1) De hadde ingen kålåker på Deres eiendom
2) Hvis De hadde en kålåker, så var den uten avling.
3) Hvis det var en avling i kålåkeren, så hadde den ingen verdi.
4) Hvis avlingen hadde en verdi, så er den ikke blitt borte.
5) Hvis avlingen er borte, så er den ikke spist.
6) Hvis avlingen er spist, så er den ikke spist av en geit.
7) Hvis avlingen er spist av en geit, så er den ikke spist av vår forsikringstakers geit.
8) Hvis avlingen er spist av vår forsikringstakers geit, var den sinnssyk i gjerningsøyeblikket!

Hovedforhandlingen går i Bergen Tingrett neste uke.