NORSK TOMTEFESTELOV OG EMD

Tomtefeste og menneskerett

På mange rettsområde har vi reglar som vernar den antatt svake part mot følgene av avtalar han har inngått. Døme på dette er husleigelova og arbeidsmiljølova som gir leigetakar og arbeidstakar visse rettar – på bekostning av huseigar og arbeidsgjevar – på tvers av det partane har avtala seg imellom.

Slik er det også med tomtefestelova, der tomtefestaren er gitt vern mot innhaldet i festeavtalen som han (eller rettsforgjengaren hans) har inngått med bortfestar (grunneigar).

Eit døme på dette er at når ein tidsavgrensa festeavtale for bustad- eller fritidshus er utløpt, kan festaren etter tomtefestelova § 33 krevje innløysing av tomta utan at innløysingsrett er avtalt. Lova inneheld reglar om korleis løysingssummen då skal fastsetjast, og grovt sett kan ein seie at tomtefestaren skal betale 40% av marknadsverdien. 40%-regelen er antatt å gi partane ei rettferdig fordeling av verdistiginga på[…] Les mer…

Når kan det kreves bergelønn?

http://www.tangedal.no/blog1.php/2012/08/31/bergelonn

Ny artikkel på Båtjuss og Båtliv, av advokat Wenche Aa. Svoren.

I sesongen kan vi nesten daglig lese i avisene og på nettet om havari og ulykker med fritidsbåt. Slike opplevelser blir alltid en stor påkjenning for både båteier og passasjerer, spesielt når det er fare for at menneskeliv skal gå tapt. De fleste er innforstått med sin plikt til å hjelpe «nødstedte» når behovet oppstår. Men har man noe igjen for det?

Gummibåt til besvær

http://www.tangedal.no/blog1.php/2012/08/17/gummibat-til-besvar

Beredskapstroppens gummibåt-ekspedisjon til Utøya er fullt båtlivs- og båtjussrelevant. Det var elleve tungt utrustete storvokste politimenn fra «elitetroppen» på tur med gummibåt som enhver båtmann eller -kvinne ville se galskapen i. Bildet av gummibåten «dead in the water» og synkende er plagsomt uutslettelig.

Båtadvokatens mening om saken er publisert på Båtjuss og båtliv.

Krav til adresse for faktura, kravbrev o.l.

Da Høyesteretts Ankeutvalg i 2009 presiserte hva det er som gjelder for hvem det er som kan sende et skriftstykke som kan fungere som tvangsgrunnlag for utlegg, omtalte vi avgjørelsen i denne artikkelen. Nå har Ankeutvalget gitt en presisering som er praktisk viktig, og som er «common sense» — skriftstykket må være sendt til en «gyldig» adresse.

Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 f) bestemmer at utlegg kan begjæres på grunnlag av et skriftstykke som kreditor har sendt til debitor, fortsatt at debitor ikke har protestert (kravet er uimotsagt). Det mer eller mindre naturgitte poenget er at når debitor ikke innvender mot kravet, er det ingen grunn til å kreve at det skal foreligge dom for kravet før det kan inndrives. I svært mange tilfeller ville det bare være unødig fordyrende. Men det er like naturgitt at dersom debitors manglende protest er det utløsende faktum for[…] Les mer…

Båtmarkedet — hvor går det?

http://www.tangedal.no/blog1.php/2012/07/28/batmarkedet-hvor-gar-det

Siste artikkel på vårt søster-nettsted Båtjuss og båtliv, en analyse av båtmarkedet med 15.000 fritidsbåter til salgs på Finn og synkende priser.

Det ryktes (og fryktes) at det er «stopp» i kjøpelysten blant båtfolket og at det er av flere grunner, frustrasjon over et par dårlige somre kan hende like viktige som de rent finansielle. Hvor skal det ende?

Artikkelen finnes her.

Buplikt

I 2009 blei reglane om buplikt endra og samla i konsesjonslova, utan at regelverket dermed vart særleg enklare.  Det finst omfangsrike rundskriv om alt dette, men dei er såpass detaljerte at dei kan vere vanskeleg tilgjengelege for andre enn dei som steller med dette teamet til dagleg.

 

Dei fleste kjenner til at det kan oppstå buplikt for den som tek over ein landbrukseigedom. Denne buplikta gjeld for heile landet.

Dessutan har enkelte kommunar reglar om buplikt også på bustadeigedomar, såkalla null-konsesjon.

Det har vore vanleg å omtale driveplikt saman med buplikt; (”bu- og driveplikt”).  Det er ikkje naturleg lenger.  Frå 2009 er det fastsett i jordlova at alle som eig jordbruksareal har varig driveplikt.  I og med at alle eigarar av jordbruksareal dermed har driveplikt er det ikkje lenger nødvendig for kommunane å setje vilkår om driveplikt i konsesjonssaker.  Eg kjem ikkje nærare inn på[…] Les mer…

Politiets uregulerte bruk av narkotikahunder

Av advokatfullmektig Bengt Waldow Tidligere publisert i Tidsskrift for Strafferett

I løpet av forsommeren kom jeg over et par bagatellmessige narkotikasaker som avstedkom noen prinsipielle tanker om politiets metodebruk. Det som vekket min interesse var politiets bruk av hund forut for ransaking, som et ledd i å etablere skjellig grunn til mistanke om besittelse av narkotika. Felles for samtlige saker var at politiet ikke hadde noen mistanker om narkotikalovbrudd forut for undersøkelsene. I en sak hadde politiet gått gjennom et helt konsertpublikum på en festival med hund. I et annet tilfelle hadde politiet søkt gjennom en campingplass tilknyttet en festival og i et tredje tilfelle var det et passasjertog som ble gjennomsøkt. I et tilfelle ble en privatbil gjenstand for undersøkelse. Etter at hundene hadde markert ble det i alle tilfellene gjennomført ransaking.

Et innlegg om temaet i Aftenposten den 11. juli avstedkom flere henvendelser som tyder på[…] Les mer…