Tre ting som terger deg opp

“Klienter” kommer til advokater for å få løst et problem, ikke for å bli drevet til vanvidd eller for å få følelsen av enda mer å stange hodet mot veggen. Her er tre ting våre advokater vet å unngå; men med de forbehold som derunder nevnes:

1. Mangel på tilbakemelding
Det finnes knapt noe verre enn å ikke bli ringt tilbake, når advokaten var opptatt da du forsøkte å få kontakt. Man føler seg muligens maktesløs eller lite verdsatt. Antakelig det eneste som er verre, er å ha tredve klienter som hver for seg forlanger at advokaten skal ringe tilbake NÅ – uansett hva tyve andre klienter igjen har for interesser som krever umiddelbar oppmerksomhet.
Vår løsning: Vi ringer tilbake når vi har tid, og god tid, til å diskutere det aktuelle tema, uten distraksjoner. Helst tar vi diskusjonen pr. e-post – for da kan begge parter i “konversasjonen” delta når de har tid til å gi den sin fulle oppmerksomhet.

2. Unødvendige utgifter
Nærmest enhver sak drar med seg utgifter, eller “eksterne utlegg” som vi liker å kalle dem. Det kan være alt fra utgifter til innhenting av opplysninger til gebyrer for attester fra offentlige registre, takstmenn, sakkyndige osv. Bare fantasien setter grenser. I disse tider der hvert øre teller, er det en utfordring for advokatkontoret å finne nye måter å gjøre ting på som begrenser kostnadene som føres på saken.

Hos oss prøver vi så godt vi kan å holde oss til nettbaserte registre, å bruke våre abonnementer på forskjellige tjenester, og å begrense bruken av eksterne konsulenter til det som betyr noe for saken.

3. Mangel på oppfinnsomhet
Siden advokater foretrekker å fraråde det å ta en risiko, får vi ofte på oss at vi er reaktive, og bare sier “nei” uten å ha en løsning som gir det resultat oppdragsgiveren ønsker seg. De fleste som går til advokat, ønsker ikke pro&contra utredninger med forbehold i alle retninger, men forslag eller råd om hvordan man skal få ting til å fungere, for å nå et mål, for å unngå gå trakke i en felle osv.

I Advokatfirmaet JUDICIUM forsøker vi å være “proaktive», vi prøver å sette oss best mulig inn i oppdragsgivers virksomhet eller rettslige rammer i privatlivet, og vi prøver å fortelle at “dersom du gjør slik, tror vi at dette vil skje. Det er selvsagt fortsatt oppdragsgivers ansvar å bestemme seg, men vi gjør det vi kan for å gi klare råd og fortelle hva vi mener.