Trygdebedrageri i Fredrikstad

Et foreldrepar i Fredrikstad står foran en hard tid. De er siktet for grovt bedrageri, og ifølge siktelsen skal de ha bedratt det offentlige for ikke mindre enn 534.000 kroner i form av barnetrygd og formodentlig andre trygdeytelser. Mer i Fredriksstad blad med en generell underartikkel om trygdebedrageri.

Trygdebedrageri er en type kriminalitet som begås mot et offer «uten ansikt» og uten personlighetstrekk, og er antakelig lettere å «unnskylde seg bort fra» enn andre typer bedrageri. Det hjelper heller ikke på stønadsmottakernes moral at etaten de eventuelt bedrar, for små eller store beløper, er den samme de føler at de må «kjempe mot» til enhver tid; den samme etaten de føler seg urettferdig behandlet av. Og Staten har jo mer enn nok penger, så det er vel ikke så farlig?

Følg opp:

Dette tilfellet – sett bort fra at de siktede er å anse som uskyldige inntil de eventuelt blir dømt og at all forstandig tvil skal komme tiltalte til gode – foranlediger en del tanker og spørsmål om både de påståtte forbrytere og trygdekontor/NAV. Realiteten i saker som denne er nemlig at straffesaken, dommen og soningen av ubetinget fengselsstraff umuliggjør tilbakebetaling, samtidig som kravet øker til (enda mer) uhåndterlig størrelse og med enda mindre mulighet for å få betalt tilbake.

Tankene og spørsmålene gjelder først og fremst trygdekontoret/NAV som skal passe på at de som er berettiget til trygdeytelser, barnetrygd, stønad til enslig forsørger osv, får disse ytelsene. Den samme etaten som skal påse at de som ikke tilfredsstiller lovenes krav til ytelser, får høflig og velbegrunnet avslag. I trygdeetaten/NAV sitter det fagfolk med (forhåpentligvis) høy kompetanse på sitt begrensete fagfelt. Med oversikter og statistikk, prognoser og målsetninger, og mer enn hva som behøves i et demokratisk samfunn for å kontrollere både stønadsmottakere og sakers fakta. Trygdeetaten har alle forutsetninger for å følge opp eksisterende regelverk og rutiner og alle forutsetninger for å bevirke forandringer der de ser at behov oppstår.

Likevel skal altså dette paret i Fredrikstad angivelig ha klart å"svindle til seg» mer enn en halv million kroner fra trygdevesenet. Det er nesten for utrolig til å være sant!

Som det fremgår i underartikkelen kan ikke trygdekontor/NAV følge med alle og det er neppe noen som venter seg NAV-personell dyneløftende omkring i alle samfunnets soverom heller. Men i et forhåpentligvis spesielt og sjeldent tilfelle som dette, hvor 1) barnemoren bodde sammen med en mann, 2) angivelig ikke visste hvem faren til barna var, og 3) mottok diverse trygdeytelser med svimlende beløper, er det nesten utrolig at ikke varselklokkene ringte lenge før halvmillionen ble passert. Det er som kjent trygdeetaten som har ansvaret for fastsettelse av farskap og det er på den bakgrunn ganske utrolig at ingen har «luktet lunten» eller sett (den mulige) sammenhengen. Det er nesten fristende å mene at trygdevesenet kan takke seg selv når et slikt (forhåpentligvis aparte) tilfelle ikke fanges opp. Leilighet gjør som kjent tyv og manglende reaksjon fra den frastjålne vi rimeligvis forsterke tyvens kriminelle forsett.

Dernest gjelder tankene og spørsmålene de involverte personer dvs. de påståtte bedragere. Og indirekte deres barn. Dersom de to blir domfelt må de for det første sone lange ubetingete fengselsstraffer og for det andre betale tilbake hver eneste uberettigete krone de har mottatt. Med tillegg av forsinkelsesrente (morarente) som for tiden er 11,5 prosent årlig. Med utgangspunkt i over en halv million kroner som skal være mottatt over 3-4 år, vil rentekravet antakelig allerede være formidabelt, kanskje over 100.000 kroner. Kjenner trygdeetaten/NAV sin besøkelsestid, så legger de til for eget arbeid med «etterforskning» osv. slik at beløpet blir enda høyere. Når beløpet inndrives, baller det på seg slik all inkasso og tvangsfullbyrdelse gjør, med saksomkostninger og gebyrer.

Det er her ett av spørsmålene kommer: Hvordan i all verden skal de siktede klare å betale dette tilbake? Under soning av ubetinget fengselsstraff har man ikke mye lønn «for strevet» og ekstrajobb kan man neppe ha mens man sitter i fengsel. Så kravet vil øke inntil de er ferdig med soning. La oss si totalt 800.000 muligens? Med denne forhistorien får de neppe noe arbeid som kan hjelpe til å dekke inn kravet så det vil fortsette å vokse. Gjeldsordning får de ikke på grunn av kravets karakter. Gjeldsordningsloven sperrer mot det, se her og her.

Konsekvensen er antakelig, i tillegg til ubetinget fengsel, en form for livsvarig gjeldsfengsel. Neppe en konsekvens noen av de påståtte bedragere så for seg som reell underveis (om ikke den tanken ble aktivt fortrengt). Og det er neppe et moment som kommer til å bli tatt særlig i betraktning ved straffutmålingen heller. Med andre ord, meget store og alvorlige konsekvenser av handlinger som kanskje virket – om ikke liketil – så kan hende lite risikable underveis.

Det siste og viktigste spørsmålet er hvem som får føle fengselsstraffen og gjelden hardest på kroppen. Blir disse to dømt, sitter det nemlig igjen to barn som risikerer stigmatisering som barn av svindlere, som mister mor og far i lang tid, og som berøves en «normal» materiell oppvekst. Og det var nettopp av hensyn til disse barna at trygdekontoret/NAV utbetalte de 534.000 fra først av.

Barna må lide for foreldrenes synder. Det var vel neppe meningen, hverken for trygdekontoret/NAV eller for de siktede, at det skulle bli slik?