Yrkesskade: Høyesterett går opp grensen, del 2

I desember 2009 behandlet Høyesterett en interessant og prinsipiell sak etter Yrkesskadeforsikringsloven, der en belgisk mygg skapte problemer.

Les dommen her (ekstern pdf, nytt vindu).

Saken gjaldt en langtransportsjåfør som sommeren 2004 var på vei gjennom Belgia med returlast til Norge. Det var varmt i været, og sjåføren kjørte med åpent vindu. Han fikk et myggstikk på høyre arm, og han klødde på det. Etter at han kom tilbake til Oslo ble han slapp og fikk feber. Mannen ble innlagt på sykehus og fikk påvist streptokokk A-infeksjon og nyresvikt. Hhendelsen medførte kronisk nyresvikt og en del andre varige plager.

Trygdekontoret (nå NAV) godkjente skadene som yrkesskade etter Folketrygdloven. Sjåførens arbeidsgiver hadde ikke tegnet obligatorisk yrkesskadeforsikring og denne saken ble derfor behandlet av Yrkesskadeforsikringsforeningen som avslo kravet. Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett frifant Yrkesskadeforsikringsforeningen.

Det var ikke myggstikket i seg selv som var problemet, for myggen bar ikke den smitten som medførte infeksjon. Problemet var at myggen stakk hull i huden, og åpnet for at infeksjon kunne komme inn i kroppen.
Det første spørsmålet Høyesterett vurderte, var om sjåføren ble påført stikket i arbeidstiden, mens han kjørte gjennom Belgia. Om det var dette myggstikket som var «synderen» kunne i og for seg være vanskelig nok å vurdere. Sjåføren hadde fått flere myggstikk, men lagmannsretten la til grunn at det var dette ene myggstikket i Belgia som åpnet for infeksjon, og førte til sykdommen. Dette la også Høyesterett til grunn.

Det neste spørsmålet var om myggstikket kunne anses for å være en ulykkeshendelse, noe som er et vilkår for å få godkjenning som yrkesskade. Høyesterett mente imidlertid at myggstikket lå innenfor dagliglivets risiko. Det var ikke utslag av en spesiell risiko i yrket, og det var ikke noe ulykkespreget over hendelsen:

(49) Ved bedømmelsen av om et insektsstikk som danner inngangsport for smitte inneholder noe ulykkesmoment, må det etter min oppfatning tas utgangspunkt i at et myggstikk som sådant er lite ulykkespreget og isolert sett knapt fører til noe som kan kalles en skade. Videre må det – etter det jeg nettopp har gjennomgått – tas utgangspunkt i at påføring av smitte som hovedregel ikke anses som arbeidsulykke. Det kan derfor bare komme på tale å bedømme hendelsen som en arbeidsulykke dersom insektsstikket og smitten, kan ses under ett.

(50) Dekning under yrkesskadeforsikringen stiller ikke krav om at ulykken har sammenheng med noen risiko ved selve arbeidet. I et grensetilfelle vil imidlertidig det forhold atulykken er yrkesrelatert, kunne være utslagsgivende for at hendelsen blir ansett som en
arbeidsulykke. Det særegne ved [sjåførens] skade er at verken stikket eller smitten har noen tilknytning til [sjåførens] yrkessituasjon på annen måte enn ved at hendelsen fant sted i arbeidstiden. Ut over dette er det tale om myggstikk og smitte som personer som deltar i
yrkeslivet kan bli påført hvorsomhelst og nårsomhelst, det være seg i arbeidstiden eller i fritiden. Hendelsen har derfor – selv når man ser stikket og smitten under ett – karakter av å tilhøre dagliglivets risiko. Den kan etter min oppfatning følgelig ikke få det preg av
ulykkesmoment som folketrygdloven § 13-3 annet ledd første punktum krever når hendelsen i seg selv er lite ulykkespreget. Det er altså vanskelig å se at situasjonen her skal bedømmes annerledes enn om [sjåføren] hadde blitt stukket hjemme og smittet på arbeidsplassen.

(51) Jeg er etter en totalvurdering kommet til at et myggstikk med påfølgende smitte ikke er noen ulykkesartet hendelse som kan gi grunnlag for yrkesskadeerstatning etter folketrygdloven § 13-3 annet ledd første punktum.

Sjåføren tapte dermed saken, og dommen var enstemmig. Om den belgiske myggen ikke bare hadde stukket, men også overført infeksjonen, kunne utfallet kanskje blitt det motsatte. Det samme gjelder dersom det arbeidsmiljø stikket fant sted i, hadde hatt særskilt smitterisiko. Høyesterett ga imidlertid mannen et lite plaster på såret – han slapp å betale motpartens sakskostnader.